Redigerer Sognsvannsbanen (avsnitt)

=== Utbygging ===
[[Fil:Sognsvannsbanen er åpnet.jpg|thumb|upright|left|alt=en sort plakat signert A/S Holmenkolbanen hvor det står «Sognsvannsbanen er åpnet» øverst i tykk rød font. Informasjon om priser står i gult, grønt og hvitt.|Reklameplakat fra Sognsvannsbanens åpning i 1934]]
I 1920 ville A/S Holmenkolbanen bygge en ny seks kilometer lang banestrekning fra [[Frøen stasjon|Frøen]] over [[Tåsen]] til [[Nydalen]] og [[Grefsen]], langs med det som i dag danner T-baneringen. Dette forslaget inkluderte en avstikker til Sognsvann fra Tåsen. [[Samferdselsdepartementet]] avviste A/S Holmenkolbanens forslag, og innvilget i stedet konsesjon til Akersbanerne.<ref name="Nilsen132" group="s" /> Arbeidet med banen ble pågynt i januar 1922,<ref name="Strandholt39" group="s">{{Harvnb|Strandholt|1986|s=39}}</ref><ref name="Aspenberg117" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=117}}</ref> men stanset i 1924 grunnet en konflikt om lønns- og arbeidsvilkår.<ref name="Nilsen132" group="s" /><ref name="Stang116" group="s">{{Harvnb|Stang|1980|s=116}}</ref> I 1924 ble [[Røabanen|Smestadbanen]] kjøpt opp av [[A/S Akersbanerne]], selv om A/S Holmenkolbanen fortsatte driften.<ref name="Nilsen135" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=135}}</ref>

Holmenkolbanens aksjer ble deretter delt inn i A-aksjer og B-aksjer, hvorav Aker kommune eide A-aksjene ({{formatnum:18700}} aksjer), mens de øvrige aksjonærene satt med B-aksjene (15 885 a.).<ref name="Nilsen135" group="s" /> Etter at første fase av [[Fellestunnelen]], mellom Majorstuen og Nationaltheatret, sto ferdig i 1928 kom A/S Holmenkolbanen i økonomiske vanskeligheter, og måtte selge brorparten av aksjene til Akersbanerne i 1933.<ref name="Stang117" group="s">{{Harvnb|Stang|1980|s=117}}</ref> På samme tidspunkt ble Røa- og Sognsvannsbanen slått sammen med Holmenkollbanen,<ref name="Aspenberg18" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=18}}</ref> og innlemmet i det halvkommunale A/S Holmenkolbanen.<ref name="Aspenberg19" group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=19}}</ref>

Etter at den tidligere nevnte arbeidskonflikten ble løst den 15. desember 1932,<ref name="Stang116" group="s" /> kunne arbeidet igjen begynne, og banen sto ferdig den 10. oktober 1934.<ref name="obl463" group="s" /><ref group="s">{{Harvnb|Aspenberg|1995|s=17}}</ref> Da det 22. september samme år ble arrangert en kommunal befaring av banen,<ref>Se også bilder fra befaring 22. september 1934 [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.X0640?query=sognsvannsbanen&page=1&count=118&search_context=1&pos=25], [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.X0641?query=sognsvannsbanen&page=1&count=118&search_context=1&pos=26], [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.X0642?query=sognsvannsbanen&page=1&count=118&search_context=1&pos=27]. Besøkt 4. mai 2020.</ref> stilte flere studenter seg opp på [[Blindern stasjon]] med slagordet «Vi vil kjøre &ndash; men bare for 20 øre».<ref>Marum, Reidar A. «Inn i tredveårene», i: Groth, Lars: ''Minerviana gjennom 50 år'', [[Den Konservative Studenterforening]], 1976. {{ISBN|82-990426-0-7}}.</ref> Ordinær takst ble deretter redusert fra 35 til 20 øre.<ref name="sthallvard" />

I første omgang var kun strekningen mellom [[Frøen stasjon (Sognsvannbanen)|Frøen]] og [[Østhorn stasjon|Østhorn]] utstyrt med dobbeltspor. Den 21. februar 1939 ble strekningen helt frem til [[Sognsvann stasjon|Sognsvann]] oppgradert fra enkelt- til dobbeltspor.<ref name="sthallvard" /><ref name="Strandholt41" group="s">{{Harvnb|Strandholt|1986|s=41}}</ref><ref name="nestestopp77" group="s">{{Harvnb|Hartmann|Mangset|2001|s=77}}</ref><ref name="Andersen25" group="s">{{Harvnb|Andersen|1993|s=25}}</ref> Opprettelsen av banen til Sognsvann bidro til økt boligutbygging,<ref name="Stang117" group="s"/> og dermed økt behov for et offentlig transporttilbud.<ref name="Nilsen133" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=133}}</ref>

Selv om det for det meste ble kjørt med Holmenkollbanens<!--linjen, ikke firmaet, to l-er, ikke én--> vogner,<ref name="Nilsen156" group="s">{{Harvnb|Nilsen|1998|s=156}}</ref> bestilte Akersbanene i 1934 fem boggivogner fra [[Skabo jernbanevognfabrik|Skabo]] med elektrisk utrustning fra [[Siemens AG|Siemens]] og motorer fra [[NEBB]] til Sognsvannsbanen.<ref name="Nilsen133" group="s" /> Vognene så noe mer moderne ut enn Holmenkollbanens, motorene var viklet for 300 [[volt]] og fikk numrene 201–205.<ref name="Nilsen133" group="s" /><ref>[http://sporveismuseet.no/vognpark/HKB205.htm «Holmenkolbanen nr 205»]. [[Lokaltrafikkhistorisk forening]]. Besøkt 13. oktober 2010.</ref><ref>[http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?hid=1827&aut=0&eng= «HKB 201-205 (1934 midt) - Bo'Bo'»] {{Wayback|url=http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?hid=1827&aut=0&eng= |date=20210313183324 }}. [[Norsk Jernbaneklubb]]. Besøkt 18. januar 2011.</ref> 200-vognene var i bruk til mars 1977, men etter sammenslåingen med AS Holmenkolbanen ble vognene brukt om hverandre på alle tre linjer. På 1970-tallet var dobbeltvognene 501–503 fra 1948 ofte i trafikk på Sognsvannsbanen.<ref>[http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&jernb=&art=&type=999&aut=&eng= «HKB 501–503 (1946 midt) - Bo'Bo'Bo'»] {{Wayback|url=http://forsk.njk.no/mdb/mdb.php?allefoto=1&jernb=&art=&type=999&aut=&eng= |date=20160304201825 }}. [[Norsk Jernbaneklubb]]. Besøkt 18. januar 2011.</ref>