Redigerer Snabelsko (avsnitt)

=== Opprinnelse og typer ===
Snabelsko er kjent i [[Europa]] allerede på [[900-tallet]], men ble særlig populære i [[gotikken]]. De var karakteristiske for den [[burgund]]iske klesmoten. Også i [[Norden]] var snabelsko vanlige.<ref>[https://runeberg.org/dagligt/4/0016.html Snabelsko omtalt i Troels-Lunds ''Dagligt Liv i Norden i det sekstende Aarhundrede'' (utgaven fra 1914-1915)]</ref>

Den egentlige opprinnelsen er uklar, men moten blir iblant ført tilbake til [[Fulko av Jerusalem]], en fransk greve som ble konge av [[Jerusalem]] og døde i [[1142]]. Han skal ha tatt slikt fottøy i bruk for å skjule en deformert fot. [[Orderic Vitalis]] slo fast at Fulko var en «lastefull og beryktet person. Da føttene hans var vanskapt, fant han på å la skoene sine gjøre lange og meget spisse i tåen, slik at de skjulte [[misdannelse]]n. Derfor syr skomakerne vestpå nå sko som ligner [[skorpion]]haler, og er bare altfor ettertraktet både av rike og fattige.»<ref>Hartvig Frisch. ''Europas kulturhistorie'' II (s. 292), Gyldendal norsk forlag, Oslo 1963</ref> Spisst fottøy er imidlertid kjent fra [[Midtøsten]] fra omkring 3000 f.Kr.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/11/0422.html Om «hetiter» i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (1921)]</ref> og er fortsatt en del av tradisjonelle drakter derfra. Europeiske [[korsfarer]]e, som begynte sine [[korstog]] i [[1095]], kan derfor ha ført skikken med seg hjem etter påvirkning østfra.<ref name="prescot">[http://www.lparchaeology.com/prescot/the-site/the-prescot-street-shoes ''The Prescot Street Poulaines'']</ref>

Snabelskoene i middelalderen var myke, smale og manglet hæl, og de ble ofte båret sammen med [[sandaler|sandalliknende]] [[tresko]] eller -bunner, det vil si undersko eller løse såler laget av tre og forsynt med lærreimer. Slike undersko ble på tysk kalt ''Trippe''<ref>[https://runeberg.org/desv1932/2406.html Tysk-svensk ordbok (1932)]</ref> og hadde samme funksjon som seinere tiders [[kalosje]]r. Snabelsko ble brukt både av kvinner og av menn, som kunne ha de aller lengste tuppene. 

Den spisse [[snabel]]en var til å begynne med ganske kort, men ble etter hvert lengre og en slags markør for hvilken [[samfunnsklasse]] bærerne tilhørte; jo lengre snabel, jo høyere posisjon hadde de i samfunnshierarkiet. I Frankrike kunne skotuppene omkring år [[1310]] være to [[Fot (måleenhet)|fot]] lange for de aller mest fornemme, én fot for de rike og en halv fot for vanlige borgere. I ekstreme tilfeller måtte de lange skospissene derfor bøyes bakover og bindes fast i en stropp eller et kjede under kneet for at bæreren ikke skulle snuble i dem.<ref name="Salmonsens">[https://runeberg.org/salmonsen/2/8/0358.html Om fottøy i ''Salmonsens konversationsleksikon'' (1919)]</ref><ref name="Salmonsens 373" /> Det skal også ha bli brukt [[hvalbarde]]r for å avstive spissene, så de ikke kom i veien. Overklassens føtter virket dermed lange og slanke, til forskjell fra de breie og flate føttene til fattigfolk som dessuten ofte gikk barføtt. 

Som mange andre utslag av de rikes overdrevne klesstil, ble også snabelskoene kritisert av [[den katolske kirke|kirken]] som uttrykk for [[forfengelighet]] og [[hovmod]], en av de sju [[dødssynder|dødssyndene]]. Uttrykket «å leve på en stor fot» (på [[fransk]] ''être sur un grand pied''),<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=fod «Leve paa en stor fod» forklart i ''Ordbog over det danske Sprog 1700-1950'']</ref> det vil si leve over evne eller føre et overdådig liv, skal visstnok stamme fra denne perioden. 

Snabelsko ble etter hvert avløst av andre skotyper. Det gjaldt blant annet «[[oksemulesko]]ene», lave sko med nærmest motsatt form av de spisse snabelskoene, nemlig med ekstra brede snuter. «Oksemulene» oppstod i den tyske [[renessansen]] på 1450-tallet og var vanlig fottøy for begge kjønn i første halvdel av 1500-tallet.
|}