Redigerer Slaget ved Pavia (avsnitt)

==Etterspillet==
Etter at forvirringen løste seg opp den følgende morgenen, ble det klart for de gjenværende franske styrkene at kongen var tatt til fange og at dere kavaleri og landsknekter var nedkjempet. De hadde minst {{formatnum:8000}} drepte og sårede, landsknekter også kjent som ''svarte djevler'' på deres svarte [[harnisk]] og som ble ansett som forrædere mot den tyske keisermakten da de kjempet på fransk side, var blitt utryddet til siste mann av deres motstykker som ikke ville gi nåde. Sveitserne som ikke var tilsvarende involvert i kampene, trakk seg fort unna fra befestninger rundt Pavia. Hertugen av Alencon var også nødt til å trekke seg vekk mens seierherrene var opptatt med å plyndre lengre nord der hvor slaget var vunnet.

Frans I ble ført vekk i fangenskap, men verken keiseren eller hans allierte regnet med at hans mor skulle raskt ta ledelsen. Hun fikk betalt de sveitsiske styrkene som hadde ikke lidd større tap under Pavia-slaget, samt rustet ut hæren som reorganiserte seg i [[Lyon]]. Hun nektet å akseptere keiserens betingelser for å løslatelse hennes sønn og klarte å få [[Henrik VIII av England]] til å slutte en separatfred sommeren 1525. Karl V var blitt for sterk og dermed besluttet paven og flere italienske stater i egeninteresse å bryte ut og støtte Frankrike. I januar [[1526]] blir Madrid-traktaten underskrevet hvor Frans I. måtte avslå [[Burgund]] og blir utvekslet mot sine to sønner. 

Karl Vs triumf ble ødelagt av en hardnakket mor og en tvilrådige pave som i tillegg ga den løslatte Frans I innrømmelser i fredsavtalen. Krigen ble derfor gjenopptatt. Hevnen for nederlaget kom da Pavia blir latt i ruiner av franskmennene i [[1527]], men den franske posisjonen var svekket for alltid.