Redigerer Slaget ved Navarino (avsnitt)

== Kamphandlingene ==
Den 20. oktober 1827, da været ble verre, gikk den britiske, russiske og franske flåten kl 13.30 inn i Navarinobukten i en fredelig formasjon mens mannskapet ble beordret til å bemanne bevæpningen<ref name="Woodhouse 1965 112">Woodhouse, Christopher Montague (1965) ''The Battle of Navarino'', side 112</ref> og med delvis åpne kanonporter, men med streng ordre om å skyte bare dersom de ble angrepet. Da flåten begynte å fylle opp bukten, med de britiske fartøyene først og i midten, med de franske fartøyene til [[styrbord]], mot de osmanske fartøyene, og de russiske til [[babord]], noe bak de franske, ble det ikke gjort noen forsøk fra de osmanske kystbatteriene eller [[korvett]]ene om å hindre dem, men Codrington mottok en melding fra Ibrahīm Bāšā om at det ikke var gitt tillatelse til de allierte om å komme inn i bukten og at de måtte snu umiddelbart. Codrington avviste denne meldingen, og svarte at han var ikke kommet for å motta ordre, men å gi dem, og advarte om at om det ble løsnet skudd, ville den osmanske flåten bli ødelagt.<ref name="Woodhouse 1965 112" /><ref>James (1837) VI.480</ref>

Codrington hevdet at osmanene innledet kamphandlingene, ved at da en britisk [[fregatt]] sendte en båt for å anmode egypterne om å flytte deres brannskip, ble offiseren om bord skutt av egypterne. Fregatten svarte med å skyte med musketter til gjengjeld, og et egyptisk skip fyrte et kanonskudd mot det franske flaggskipet «Sirene» som gjengjeldte ilden.<ref name="Howarth239"> Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 239.</ref>

Sammenstøtet førte til gjensidige fulle krigshandlinger og endte med absolutt seier for de allierte og utryddelse av den egyptisk-tyrkiske flåten. Av 89 egyptisk-tyrkiske skip som deltok i sjøslaget var det kun 14 som greide å komme seg tilbake til Alexandria. Ifølge Codrington ble 8000 osmaner drept, mens de allierte mistet ikke ett skip og fikk kun 181 døde.<ref>Woodhouse (1965) side 33</ref> En rekke allierte skip ble imidlertid sterkt skadet og seks av disse ble enten utrangerte eller måtte reise hjem for reparasjoner.<ref>Codringtons rapport, gjengitt i James (1837) VI.486-8</ref>Den osmanske Høyporten krevde skadeserstatning for de ødelagte skipene, men sultanens krav ble avvist på grunnlag at det var tyrkerne selv som hadde vært angriperne. Ambassadørene til de tre landene hos de allierte forlot også Konstantinopel.<ref name="Howarth241"> Howarth (1976), ''The Greek Adventure'', s. 241.</ref>