Redigerer Slaget ved Marathon (avsnitt)

== Styrkenes størrelse ==
[[Fil:Greek_Phalanx.jpg|right|thumb|330px|Moderne tegning av en [[falanks]]. [[Hoplitt]]ene var ikke likt utrustet siden hver soldat måtte kjøpe sine egne [[våpen]] og dekorere dem slik han ønsket.]]

Ifølge Herodot bestod flåten som Dareios sendte, av 600 [[trirem]]er, mens det ifølge [[Cornelius Nepos]] bare ble sendt 500. De historiske kildene avslører ikke hvor mange transportskip som fulgte dem, dersom det var noen i det hele tatt. Ifølge Herodot fulgte 3000 transportskip de 1207 krigsskipene under [[Xerxes I av Persia|Xerxes]]' invasjon i [[480 f.Kr.]] [[Livio Catullo Stecchini]] anslår hele flåten til å ha bestått av 600 skip totalt: 300 triremer og 300 transportskip [http://www.iranchamber.com/history/articles/persian_wars4.php], mens [[Peter Green (historiker)|Peter Green]] sier at der var 200 triremer og 400 transportskip. Ti år tidligere mislyktes 200 triremer i å kue [[Naxos (øy)|Naxos]], derfor er 200 eller 300 triremer muligens en for liten styrke for alle tre målene.

Herodot anslår ikke størrelsen på noen av arméene. Han sier at den persiske hæren var et «stort [[infanteri]] som var tettpakket». Blant de antikke kildene sier [[Simonides fra Keos|Simonides]], som var nesten samtidig med slaget, at styrken i felttoget bestod av 200 000 menn, mens en senere forfatter, den romerske Cornelius Nepos, anslår styrken til 200 000 infanterister og 10 000 [[kavaleri]]ster. Av disse kjempet bare 100 000 i slaget, mens resten gikk om bord i flåten som rundet Kapp Sounion. [[Plutark]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] oppgir begge antallet, uavhengig av hverandre, til 300 000, slik også ordboken Suda gjør. [[Platon]] og [[Lysias]] anslår styrken til 500 000, mens [[Junianus Justinus|Justinus]] sier 600 000.

Moderne historikere har også kommet med forskjellige anslag. Kampuris har bemerket at dersom de 600 skipene var krigsskip, og ikke transportskip, med 30 ''epibates''–soldater i hvert skip, bestod styrken av 18 000 epibates. Epibates var soldater som forsvarte skipene fra bordingsstyrker under sjøslag. Disse var typiske for persiske skip etter [[slaget ved Lade]]. Skipene under invasjonen til Xerxes hadde 30 epibates. Men siden flåten hadde transportskip, må de i det minste ha transportert det persiske kavaleriet. Herodot hevder at kavaleriet ble fraktet i triremene. Den persiske flåte hadde skip som var laget for slike formål, og ifølge [[Eforos]] støttet 800 transportskip Xerxes' invasjon ti år senere. Anslag for kavaleriet ligger vanligvis mellom 1000 og 3000, selv om Cornelius Nepos oppgir 10 000.

Andre moderne historikere har foreslått andre tall for infanteriet. Kleanthis Sandayiosis snakker om mellom 60 000 og 100 000 persiske soldater. [[Christian Meier (historiker)|Christian Meier]] mener det var over 90 000 stridende soldater, Peter Green 80 000 inkludert roerne og Stecchini tror der var 60 000 persiske soldater i Marathon. Bussolt og [[Gustave Glotz]] snakker om 50 000 persiske stridende, general Dimitrios Gedeon [https://web.archive.org/web/20070202054427/http://www.army.gr/n/e/archive/events/marathon.html] tror der var 48 000 soldater, mens How og Wells anslår at 40 000 persere gikk i land ved Marathon og Bengtson tror de ikke var mer enn 20 000 persere. Forskere som hevder et relativt lite antall persiske styrker hevder at hæren ikke kunne ha vært så stor på grunn av plassmangel i skipene, noe som forkastes av forskere som taler for stort antall. Deres motargument hevder at dersom den persiske hæren var liten, kunne eretrierne sammen med athenerne og plataiaiene ha stilt like store styrker og muligens ha foretrukket et slag utenfor Eretria. Naxos alene kunne stille med «8000 skjold» i [[500 f.Kr.]] og med denne styrken lyktes de i å forsvare seg mot de 200 persiske skipenes invasjon ti år tidligere.

Størrelsen på den athenske hæren er et annet emne i debatten. Noen nylige historikere har anslått antallet til rundt 7000–8000, mens andre foretrekker 10 000. Pausanias anslår at den ikke oversteg 9000, mens Justinus og Cornelius Nepos begge sier at antallet athenere var 10 000. Herodot forteller at i [[slaget ved Plataiai]] elleve år senere sendte athenerne 8000 hoplitter mens andre samtidig var opptatt som ''epibates'' i flåten som senere kjempet i [[slaget ved Mykale]]. Pausanias bemerker at [[slaveri i antikkens Hellas|slaver]] ble satt fri i bytte mot militærtjeneste. Det er også mulig at [[metoik]]er, ikke–athenske grekere som bodde i Athen, ble innkalt siden de hadde militære forpliktelser til Athen i nødstilfeller som f.eks. i [[460 f.Kr.]] Men for Marathon nevnes dette ikke i noen av de overlevende kildene, og deres antall i Athen var ikke så betydelig som de ble senere i århundret da Athen ble leder for [[det athenske sjøforbundet]].

Athen på den tiden kunne også ha stilt med minst fire ganger denne styrken dersom de hadde valgt å også sende de lette styrkene som bestod av lavere klasser, for ti år senere i [[slaget ved Salamis]] hadde Athen en flåte på 180 triremer som var bemannet med 32 000 roere, samtidig som de hadde mistet rundt 60 skip i det tidligere [[slaget ved Artemision|slaget ved Artemisium]]. Det har blitt spekulert på hvorfor dette ikke skjedde. Kampouris, blant andre, bemerker at politisk sett var de lavere klassene uforutsigbare. Etter at det joniske opprøret hadde vist at [[tyrann]]ene var generelt uforutsigbare for det persiske riket, forandret Artafernes i [[494 f.Kr.]] regimet til de joniske bystatene fra tyranni til [[demokrati]], dermed satte de et eksempel som senere ble kopiert av [[den andre athenske allianse]] og [[Aleksander den store]], blant andre. Der hvilte makten på de fattige, mens den persiske hæren var til stede for å forhindre trekk som truet persisk posisjon. Noen av de fattige som husket [[Peisistratos]] godt, siden han hadde gitt dem jobber, håpet antagelig på persisk seier og endring i regimet for å få mer makt. Dette er en av grunnene til at Hippias beordret landgangen i Marathon hvor den store majoriteten av de lokale innbyggerne var fra disse sosiale klassene. På den andre siden håpet den persiske hæren på en intern revolusjon i Athen slik at de ville få en enkel seier slik som i Eretria.