Redigerer Slaget ved Leuktra (avsnitt)

==Historisk betydning==
Slaget er av stor betydning i [[Hellas' historie|gresk historie]]. Epaminondas brøt ikke bare med tradisjonelle taktiske metoder i sin tid, men markerte en revolusjon i [[militærtaktikk]]. Dette er det første kjente tilfellet av en skjev infanterioppstilling og en av de første overlagte konsentrasjonene av angrep på vitale punkter i fiendens linje. Den nye taktikken til falanksen som ble introdusert av Epominondas, brukte for første gang i militærhistorien de moderne prinsippene om lokal overlegen makt.

Bruken av disse taktikkene var kanskje et direkte resultat av bruken av lignende manøvrer utført av [[Pagondas]], hans landsmann, under [[slaget ved Delion]]. Videre er det ingen tvil om at [[Filip II av Makedonia]] som studerte og bodde i Theben, var sterkt influert av slaget til å utvikle sin egen, svært effektive vinkel på taktikker og utrustning. Hans sønn [[Aleksander den store|Aleksander]] ville fortsette å utvikle sin fars teorier til et helt annet nivå.

Historikerne [[Victor Davis Hanson]] og [[Donald Kagan]], blant andre, har hevdet at Epominondas såkalte «skjeve formasjon» ikke var en  ment og gjennomtenkt oppfinnelse i infanteritaktikk, men mer en smart respons på omstendighetene. Siden Epominondas hadde samlet sin venstre flanke slik at den var 50 mann dyp, var resten av hans enhet nødvendigvis etterlatt med færre styrker enn normalt. Dette betydde at deres opprettholdelse av åtte til tolv mann dype kolonne måtte skje på bekostning av enten antall kompanier eller deres bredde. Siden Epaminondas allerede var tallmessig underlegen, hadde han ikke annet valg enn å danne færre kompanier og marsjere dem diagonalt mot den langt større spartanske linjen for å angripe så mye som mulig. Hanson og Kagans argument er derfor at taktikken var mer utvidet enn noe annet. Uansett hva som var motivasjonen, forblir faktaet at taktikken representerte en nyvinning og var uten tvil svært effektiv.

Slagets politiske effekter var langtrekkende. Tapene i materiell styrke og prestisje som ble påført spartanerne ved Leuktra og i det påfølgende [[slaget ved Mantinea (362 f.Kr.)|slaget ved Mantinea]] var viktige i å ta fra dem deres overherredømme i Hellas. Derfor endret slaget for alltid den greske maktbalansen siden Sparta ble fratatt sin tidligere viktighet og var redusert til en annenrangs makt blant de greske bystatene.