Redigerer Slaget ved Kringen (avsnitt)

==Skottetoget==
[[Fil:Adolph Tidemand & Morten Müller - Sinclairs landing i Romsdal.jpg|left|thumb|Skotske styrker går i land ved [[Isfjorden (fjord i Rauma)|Isfjorden]]. Maleri av [[Adolph Tidemand]]]]
[[Fil:Scottish mercenaries in the Thirty Years War.jpg|thumb|Tysk tegning av skotske [[leiesoldat]]er under [[trettiårskrigen]] på 1600-tallet, trolig fra «Mackays regiment» som kom til Stettin i Baltikum 1630 eller 1631. Dette trykket regnes som den eldste avbildningen av «[[highland dress]]», skotske høylandsdrakter med blant annet kilt og rutemønster. Soldatene er bevæpnet med musketter, buer og sverd.]]
Etter den opprinnelige planen skulle tre avdelinger av leietroppene, den ene under [[Mönnichhoven-marsjen|Johan Mönnichhoven]], den andre under general Halkett og den tredje under [[Alexander Ramsay]], møtes ved [[Shetland]] for deretter å seile over til Norge i samlet styrke. Men Mönnichhoven fortsatte nordover etter at han ikke klarte å nå fram til Shetland på grunn av sterk vestavind, og Halkett dukket aldri opp som avtalt. Bare Alexander Ramsay fulgte planen. Han seilte fra [[Dundee]] med ett kompani og møtte de to kapteinene, [[George Sinclair]] og [[George Hay]], med hver sitt kompani på ett enkelt skip fra [[Caithness]] ved Shetland.

{{JULGREGDATO|12|8|1612}} satte så disse to skipene kurs for Norge, men kom ut for dårlig vær og ble forsinket. Den {{JULGREGDATO|29|8|1612|Kort="sann"}} fikk skottene landkjenning i [[Romsdal]]. De valgte å gå i land i Isfjorden innerst i [[Romsdalsfjorden]] istedenfor å fortsette nordover til [[Trondheimsfjorden]], muligens fordi de kjente til veien som førte fra Romsdalen til [[Gudbrandsdalen]]. Etter å ha tatt seg inn Romsdalsfjorden, gikk de i land på [[Åndalsnes]]. Der tvang de to nordmenn til å være veivisere, den ene skal ha vært [[Per Klungnes]]. Ifølge et lokalt sagn skulle han ha fått skottene til å gå i land på nordsiden av fjorden ved [[Klungnes]], der den såkalte «Skottehammaren» lå. Skottene gikk over Bjørnekleiva opp på et fjell på nordsiden som het «Toppen», trolig kalt «Mærratoppen» den gang, og kom ned til Bjorligårdene på grensen mellom Romsdalen og Gudbrandsdalen. En stolpe merket 1612 fra gården Einbu 4 km sør for Bjorli er bevart. Den skal være reist til minne om en døl som ble drept av skottene.

Skottene skulle etter det lokale sagnet ha gått voldsomt fram, skjendet jenter og kvinner hvor de kom, plyndret gårdene, og fordrevet folk med skrekk og gru. På gården Skauge skal en eldre bestemor ha blitt slått ihjel og brent i sin egen gård. Krigen førte til en ukontrollert rykteflom gjennom Norge, der mangel på sikre opplysninger i en forvirret tid førte til overdrivelser og løgnhistorier. Stattholderen i Norge kunne ikke bekrefte opplysningene som sagnene formidlet i ettertid, bortsett fra at sølvtøy skal ha blitt stjålet fra en danske på Setnes i Romsdalen. At leietropper for brutalt fram var helst regelen på den tid.

Bøndene i Norge var dengang organisert som bondeoppbud i krigstid, og mobilisering av bønder med våpen og utstyr kunne foregå effektivt. Lensmann Laurits Hage (Lars Hågå) fikk samlet bøndene i [[Vågå]] og [[Lesja]], og deretter trakk de seg nedover Gudbrandsdalen etter å ha skaffet seg kunnskap om skottenes egentlige styrke. I [[Fron]] og [[Ringebu]] gikk det bud til folk om å samle seg under lensmann Peder/Per Randkleiv og Berdon Seielstad. 

Ramsay kunne ha valgt å marsjere over [[Dombås]] og [[Hjerkinn]] ned [[Folldal]]en til [[Tynset]] i en nordlig rute. Det ville ha ført skottetoget gjennom tynt befolkede områder uten risiko for å møte sterkere motstand og ville ha brakt dem i sikkerhet i [[Sverige]] over [[Herjedalen]]. Men han valgte likevel å fortsette sørover gjennom Gudbrandsdalen. Den {{JULGREGDATO|5|9|1612|Lenke="sann"}} nådde Ramsay Kringen.