Redigerer Slaget ved Helgeå (avsnitt)

== Slaget<ref name="slaget">[http://heimskringla.no/wiki/Olav_den_helliges_saga#cite_ref-307]Om selve slaget: Olav den helliges saga (kap.149-150)</ref> ==
[[Fil:Helgeåens munding.jpg|thumb|Bilde fra vår tid: Helgeåens utløp mot Hanöbukten.]]
Da kong Knut gikk til angrep på inntrengerne, oppstod ifølge enkelte kilder kamper både på land og sjø. Det skal ha vært en mindre trefning på et sted som [[Saxo Grammaticus]]<ref name="Saxo">[http://www.heimskringla.no/wiki/Danmarks_krønike]Saxo Grammaticus - Danmarks krønike (Om Knut i 10. bok)</ref> kaller Stangeberg, og et slag ved [[Gårdstånga]] nær [[Lund]] er omtalt. Det avgjørende sjøslaget stod imidlertid uten tvil i [[Hanöbukten]]. 

Snorre forteller at det var sent på dag da flåten til kong Knut nådde frem til Helgeå. Den norske og svenske flåten hadde da forlatt havnen og lå ferdige til slag ute i rom sjø. Kong Knut lot da skipene sine ligge i ro over natten, og mange av skipene ble lagt inn i bukten foran elvemunningen. Om natten, eller om morgenen skal det ha kommet en stor flodbølge ned gjennom elven og mange av danskeskipene ble skadet, mens andre ble tatt av strømmen og ført ut på havet. I dette kaoset begynte slaget og mye tyder på at kong Knut ble påført skade og stort mannetap i begynnelsen. Men etter hvert fikk kong Knut organisert styrkene sine, og det kom til et stort slag der mange falt på begge sider. Sagaene er samstemte om resultatet av slaget: kong Olav og kong Anund innså at de ikke kunne vinne noen seier over kong Knut, de lot skipene dra ut av slaget og tok deretter flukten østover langs med landet, til svensk område. Kong Knut styrte senere med hele flåten sin tilbake til [[Sjælland]].

Det er i [[Heimskringla]] det står den mest detaljerte skildringen av slaget ved Helgeå<ref name="slaget"/>, men Snorres prosaiske fortelling kan trolig ikke regnes som historisk pålitelig i alle detaljer. Det kan likevel ikke være tvil om at slaget virkelig skjedde og at det var kong Knut som gikk av med seieren, slik det er nevnt i Knutsdråpa av Ottar Svarte: ''Sveane har du knekket, hvor det Helge-åen heter''<ref>[http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1341] {{Wayback|url=http://www.abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=text&i=1341 |date=20151226203342 }}Skaldic Project: Knutsdråpa av Ottar Svarte, vers 11</ref>. 
Den angelsaksiske krønike opplyser at det var størst mannefall mellom de danske og engelske styrkene og at det var svenskene som seiret, men i ly av det som skjedde senere, virker dette ikke troverdig.{{tr}} Verken kong Olav eller kong Anund gjorde flere forsøk på å gjøre hærferd mot Danmark.{{tr}}

=== Skadeflommen ===
Snorre forteller at kong Olav og mennene hans bygget en demning oppe i elven og skapte deretter en voldsom flom som gjorde stor skade på kong Knut sine skip, til og med den store draken til kong Knut skal ha blitt tatt av flommen og ført ut på havet, der fiendeflåten lå og ventet. Det virker lite troverdig at de, på kort tid, var i stand til å forårsake en så voldsom flom som er beskrevet. Topografien rundt elven er også slik at en vanskelig kan tenke seg hvordan en slik skadeflom kunne skapes, og trolig er Snorres fortelling ren dikting, eller i beste fall en sterk overdrivelse. I de samtidige skaldekvadene finnes ingen hentydninger til hverken oppdemmingen av elven eller flommen.

I krøniken til [[Saxo Grammaticus]] er det ikke nevnt noe om en slik skadeflom, men der finner en en fantasifull fortelling om hærmenn som samlet seg på en bro over elven, og om broen som plutselig brast under dem, slik at mange danske hærmenn druknet.