Redigerer Slaget ved Dunbar (1296) (avsnitt)

== Slaget ==
Det er lite som tyder på at slaget ved Dunbar var noe annet enn en aksjon mellom to grupper av pansret kavaleri. Surreys styrke ser ut til å ha bestått av én formasjon (av fire) av det engelske kavaleriet; skottenes styrke ledet delvis av Comyn representerte sannsynligvis størstedelen av deres kavalerielement. De to styrkene kom i sikte av hverandre den 27. april.<ref name="Sinclair_41-42"> Sinclair (2013), s. 41–42.</ref> Skottene inntok en sterk posisjon høyt terrenget i vest ved Lammermuir Hills. Plasseringen ser ut til å ha vært i nærheten av den nordlige skråningen av Brunt Hill som steg til noe over 200 meter bak elven Spott Burn.<ref name="Historic-Environment"/>

Surreys framrykning i dalen stoppet på nordsiden av elven før de omgrupperte, noe som skottene, uerfarne med militær taktikk, feiltolket og da de forsvant ut av syne for skottene, trodde de at engelskmennene flyktet. Som svar forlot Comyns styrke sin posisjon og stormet uordnet nedoverbakke fra åsen i den tro at de skulle å utnytte uorden blant de engelske rekkene. Det ser imidlertid ut til at den disiplinerte engelske hæren tvertimot hadde omgruppert og rykket fram i perfekt orden i motangrep.<ref name="Historic-Environment"/><ref name="Sinclair_41-42"/> Den uorden som de framadstormende skottene forventet, bare for å oppdage at Surreys styrker angrep. Den skotske styrken ble raskt sendt på flukt av den mer erfarne engelske hæren. En del søkte tilflukt i festningen, men bare for å ble utlevert til engelskmennene da Dunbar Castle overga seg dagen etter. Selve krigshandlingen kortvarig og sannsynligvis ikke veldig blodig, det eneste offeret av noen betydning var en mindre ridder fra [[Lothian]], Patrick Graham, men rundt 100 skotske adelsfolk, riddere og krigsmenn ble tatt til fange.<ref name="Sinclair_41-42"/> Antagelig var det de som ikke hadde noen verdi som gisler, fotsoldatene som ble drept, kanskje flere hundre.<ref name=" McNair_Scott_36"/> Ifølge en engelsk kilde døde over ti tusen skotter i slaget ved Dunbar, men dette er sannsynligvis en forveksling med ofrene som ble påført ved stormingen av Berwick. De som ikke ble tatt til fange flyktet vestover til sikkerheten ved å skjule seg i Ettrick-skogen.<ref>[https://www.scottish-places.info/features/featurefirst9960.html Ettrick Forest], ''Gazetteer for Scotland''</ref><ref name="Sinclair_41-42"/>

Dagen etter dukket kong Edvard opp personlig og Dunbar Castle overga seg. Noen viktige fanger ble tatt: John Comyn, jarl av Buchan, og jarlene til Atholl, Ross og Menteith, sammen med 130 riddere og væpnere. Alle ble sendt i fangenskap i [[Tower of London]].<ref name="Sinclair_41-42"/> De som ble tatt til fange var den adelen som hadde støttet Balliol. Det var ingen organisert motstand igjen mot Englands overtagelse av Skottland.<ref name="Sinclair_41-42"/>