Redigerer Slaget om Karameh (avsnitt)

==Utfall og virkninger==
Militært sett endte slaget med israelsk seier,<ref>Zeev Maoz, Defending the Holy Land, A Critical Analysis of Israel’s Security and Foreign Policy, University of Michigan Press, 2006</ref><ref>#  Herzog, The Arab-Israeli Wars, Random House New York, 1982 @ page 205 Morris (1999), p. 368</ref> dog med forholdsvis store tap. PLO brukte en strategi israelerne ikke hadde regnet med, ettersom de tidligere hadde kjempet mot Israel med geriljataktikker. Israelerne hadde ikke forutsett av PLO ville prøve å kjempe mot dem konvensjonelt, eller at de jordanske styrkene ville delta i kampene. 

For palestinerne ble dette ansett som historisk seier,<ref name=Dagbladet/><ref name=Telegraph/> og [[Yasir Arafat]] og hans [[Fatah]]-gerilja fikk sitt store gjennombrudd.<ref name=Dagsavisen/> I tusentall strømmet folk til [[Fatah]] - og [[Kong Hussein]] av Jordan følte seg forpliktet til å si: «Vi er alle fedayin!».<ref name=Dagbladet/> Slaget fikk detaljert nyhetsdekning i ''[[Time Magazine]]'', og Arafats ansikt kom på forsiden av utgaven fra [[13. desember]] [[1968]], noe som for første gang eksponerte ham for et større publikum.<ref>{{kilde www 
|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,839649,00.html 
|tittel=The Guerrilla Threat In the Middle East 
|besøksdato=24. august 2007 
|dato=13. desember 1968 
|utgiver=Time 
|arkiv-dato=2013-06-24 
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130624144449/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,839649,00.html 
|url-status=død 
}}</ref> [[Den arabiske liga]] hadde opprettet PLO som motvekt mot Fatah. Men i et kløktig politisk spill overtok Fatah og Yassir Arafat makta i PLO i 1969. De arabiske landene kunne ikke la være å støtte PLO med penger og våpen.<ref name=Dagbladet/>

Slaget medførte at PLO styrket sin stilling i Jordan og opprettet «en stat i staten», som den hasjimittiske kong
Hussein ikke kunne leve med. PLO trodde de endelig hadde en hjemmebase å angripe Israel fra. Men PLOs voksende infrastruktur, de militære basene, de store palestinske flyktningleirene, de palestinske institusjonene av alle slag og ikke minst angrepene mot Israel utgjorde snart en trussel for Jordans sikkerhet.<ref name=Dagbladet/> Det endte i full krig i 1970. Under krigen som ble kalt [[Sorte september i Jordan]] ble PLO omsider drevet ut av landet.

Byen ble påført store skader og forble folketom en stund etter krigføringen.

===Internasjonale reaksjoner===
Israel ble fordømt av [[FN]]s [[sikkerhetsrådet|Sikkerhetsråd]]<ref name=UN/> og møtte også mye fordømmelse fra internasjonalt hold. Reaksjonene kom på grunn av den voldsomme ildkraften som de israelske militære benyttet og at dette ikke stod i forhold til de aksjoner som hadde vært rettet mot dem i forkant. Den jordanske FN-ambassadøren hevdet at angrepet var langt kraftigere enn vanlige gjengjeldelsesaksjoner og at det virket nøye planlagt.<ref>{{Kilde www |url=http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619680322Ar01001&product=&docdate=19680322&page=10&part=&timestamp=-56152800 |tittel=VG - Israel mistet 15 av 15000 (22.03.1968, s.10) |besøksdato=2010-03-28 |arkiv-dato=2016-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160306081821/http://helevg.teknograd.no/viewPage.php?uriId=05501619680322Ar01001&product=&docdate=19680322&page=10&part=&timestamp=-56152800 |url-status=død }}</ref> Disse anklagene fikk støtte i Sikkerhetsrådets resolusjon.<ref name=UN/> [[USA]] stilte seg også bak fordømmelsen.<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,838079-2,00.html |tittel=Time - Middle East: Foray into Jordan (29.3.1968) |besøksdato=2010-03-28 |arkiv-dato=2012-05-27 |arkiv-url=https://archive.today/20120527043253/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,838079-2,00.html |url-status=død }}</ref>