Redigerer Skytia (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:ScythianArchers.JPG|thumb|left|upright|To skytiske byeskyttere]]
[[Fil:PazyrikHorseman.JPG|thumb|right|Pazyryk-rytter]]

Til dags dato finnes ingen sikker forklaring for å gjenfortelle opprinnelsen til skyterne, det fins heller ikke detaljer om hvordan de migrerte til [[Kaukasus]] og [[Ukraina]], men hoveddelen av lærde tror at de migrerte vestover fra [[Sentral-Asia]] mellom [[800 f.Kr.|800]] og [[600 f.Kr.]]

Gamle nedtegnelser sier at landet hvor skyterne kom fra ble kalt ''Gerrhos''. De ville klargjøre sine døde og reise med dem over lange avstander for å begave dem i Gerrhos.

Skyterne hadde aldri et [[skriftsystem]], så inntil nylig arkeologisk utvikling, kom mesteparten av vår informasjon om dem fra [[antikkens Hellas|grekerne]]. [[Homer]] kalte dem «merr-melkerne». [[Herodot]]os beskrev dem i detalj: Deres antrekk bestod av sammenlappede og sydde lærbukser som var stappet ned i støvler og åpne [[tunika]]er. De red uten [[Stigbøyle (rideutstyr)|stigbøyle]]r eller sal, kun et salklede. Herodotos' tekst forteller antageligvis at saka-skyterne brukte [[marijuana]], men den spesifikke referansen er uklar. Den skytiske filosofen [[Anakarsis]] besøkte [[Athen]] i det 6.århundret f.Kr. og ble en legendarisk vis mann. Skyterne var også kjent for sin bruk av piler med mothaker, et nomadisk liv som sirklet rundt hester, «levde på hesteblod» ifølge en romersk historiker, og dyktighet i [[gerilja]]krigføring. Skyterne er antatt å være de første som temmet hesten og brukte den i kamp.

Skyterne ble viklet inn i politikken i [[Mesopotamia]] i løpet av det 600-tallet f.Kr. På oppfordring fra [[Ashurbanipal]] av [[Assyria]], invaderte skyterne det [[Media (land)|mediske imperiet]] i løpet av 600-tallet f.Kr. Kampanjene var så effektive at en skyter, [[Madius]], ble hersker av [[medere|mederne]] i 28 år ([[653 f.Kr.|653]]&ndash;[[625 f.Kr.]]) og eliminerte midlertidig mederne som en trussel mot Assyria. Men etter 625 forlot skyterne Media, om de dro eller ble kastet ut er omdiskutert. Etter at mederne plyndret [[Assur]] i [[614 f.Kr.]], ble de tvunget til å skifte side og alliere seg med mederne. De utgjorde deler av styrken som plyndret [[Ninive]] i [[612 f.Kr.]] En stund senere dro skyterne tilbake til steppene.

[[Fil:Coin of Azes II.jpg|thumb|right|Skytiske mynter, 1. århundre f.Kr.]]

I løpet av 400- til 200-tallet f.Kr. blomstret skyterne. Da Herodotos skrev sin ''Historier'' på 400-tallet f.Kr., så grekerne et «Stor Skytia» som strakte seg et 20-dagers ritt fra [[Donau]] i vest, tvers over steppene av dagens Ukraina til det nedre [[Don]]-bassenget, fra ''[[Lille Skytia]]''. Don, da kjent som ''Tanaïs'', har vært en betydelig handelsrute siden. Skyterne fikk tydeligvis sin rikdom fra sin kontroll over [[slavehandel]] fra nord gjennom de greske [[Svartehavet]]s kolonihavner til [[Hellas]]. De dyrket også [[korn]] og fraktet [[hvete]], [[Ull (tekstil)|ull]] og [[ost]] til Hellas. Skyterne på [[Krim]] skapte et kongedømme som strakte seg fra nedre [[Dnepr]]-elven til Krim. Deres hovedstad [[skytisk Neapol]], eksisterte i utkanten av dagens [[Simferopol]]. Den ble ødelagt på 400-tallet av [[gotere|goterne]].

I det sørøstligste hjørnet av steppene, nord for skogene i [[Thrakia]], grunnla [[Filip II av Makedonia]] i løpet av 330-årene handelsbyer langs ruter så langt nord som Donau, en elv ingen tidligere gresk general noen gang hadde nådd. Greske håndverkere fra kolonier nord for Svartehavet, fremstilte spektakulære skytiske gullornament, og tilførte gresk realisme for å avbilde skytiske motiver av [[løve]]r, [[rein]] og [[griff]]er. Samlingspunktet for hellensk-skytisk kontakt var fokusert på de hellenistiske byene og små kongedømmene i [[Kertsj-stredet]] og Krim.

Selv om skyterne tydeligvis forsvant i det 1. århundret f.Kr., fortsatte romerne å snakke om skyterne som betegnelse på eurasiske nomadiske barbarer generelt. I [[448]] ble utsendingen [[Priscus]] ledet til Attilas leir i [[Pannonia]] av to «skytiske» ryttere, gjenkjent fra goterne og [[hunerne]] som også fulgte Attila. Noen forskere tror at [[sarmatere|sarmaterne]], [[alanere|alanerne]] og til slutt [[ossetere|osseterne]] stammet fra dem. De siste, det eneste iranske folkeslaget som bor i Europa i dag, kaller sitt land ''Iron'' og er hovedsakelig [[kristne]]. De snakker et østiransk språk, [[ossetisk]], kalt ''Ironig'' eller ''Ironski'' (dvs iransk) av dem, som har beholdt noen bemerkelsesverdige trekk av gathisk [[avestan]]-språk. Samtidig har det flere ord som er bemerkelsesverdig like moderne [[tysk språk|tyske]] tilsvarende ord, som THAU (''tauen'', å tine) og GAU (distrikt, region). Legender blant [[irland|irene]] og de beryktede [[pikter|piktene]] i [[Skottland]] nevner også et skytisk opphav.

Der er ingen bevis for at alle skytere eller sakaer snakket iranske språk. De kan ha hatt kun en iranskspråklig elite, og kan kanskje også ha vært genetisk beslektet med de opprinnelige iranerne. Morsmålet til disse folkene kunne ha vært proto-germansk, proto-slavisk eller til og med [[tokarisk]] (dette ville forklart forekomsten av tokarisk i øst).