Redigerer Skjæregås (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Magpie Goose444.jpg|miniatyr|venstre|Skjæregås har et fjærløst, multifarget ansikt og overnebb, som ender i en [[nebbnegl]] med kroket ytterdel, og en karakteristisk knøl på issen hos hannen]]
[[Fil:Magpie Goose taking off.jpg|miniatyr|Takeoff...]]
[[File:Anseranas semipalmata MHNT.ZOO.2010.11.13.8.jpg|thumb| ''Anseranas semipalmata'']]
Skjæregåsa minner om en krysning mellom [[gjess]] og [[gribber|gribb]] og er hovedsakelig sort og hvit som ei [[skjære]] (''Pica pica''). Buksiden og nedre del av brystet er hvitt, samt indre part av [[vinge]]ne. Resten er sort. Ungfuglene er gråere. Hannen har en distinkt knøl på issen og arten har stort [[nebb]]. Ansiktet er fjærløst og multifarget, som det smale, lange overnebbet, som ender i en (neglfarget) [[nebbnegl]] med kroket ytterdel. Arten har halvlange, kraftige [[ekstremitet]]er med kraftfulle føtter og lange [[Tå|tær]] med delvis [[svømmehud]] mellom. Tærne er utrustet med kraftige, skarpe [[klo|klør]].<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten har tydelig [[kjønnsdimorfisme|kjønnspreg]], i det hannen er betydelig større enn hunnen. Hannen måler {{nowrap|75–90 cm}} og veier {{nowrap|1 838–3 195 g}}, med et vingespenn på {{nowrap|130–180 cm}}. Hunnen måler {{nowrap|70–80 cm}} og veier {{nowrap|1 405–2 770 g}}, med en vingespenn på {{nowrap|125–165 cm}}.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten trives i sumper og gressland i områder som regelmessig oversvømmes av tropiske elver. Den favoriserer spesielt semi-permanete salte [[våtmark]]sområder, som er vanlig innenfor {{nowrap|300 km}}{{nowrap|}} av kysten.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Før 1900-tallet tok til var skjæregås distribuert over nesten hele Australia, men da dette århundret var over var utbredelsen stort sett begrenset til tropiske områder. Faktorene som førte til dette har vært dårlig forstått, men det har mest sannsynlig sammenheng med tap av våtmarksområder i det mer utviklede sørlige Australia. Fra tidlig på 2000-tallet har imidlertid arten ekspandert sørover langs østkysten, til noen av sine gamle områder. Dette skyldes trolig at flere viktige våtmarksområder i de sørlige tempererte områdene har blitt rehabilitert. De store kystrelaterte våtmarksområdene i [[Nordterritoriet]] støtter Australias største populasjon av skjæregås, og våtmarkene i [[Kakadu nasjonalpark]] er trolig den største av dem.<ref name="Groom & Saalfeld (2017)"/>

Skjæregås er [[standfugl]]er, som bare gjør korte trekk etter mat og i forbindelse med oversvømmelser. De er tilnærmet fullstendige [[planteetere]] og eter for det meste [[blader]] av [[gress]], [[frø]], [[løk]] og [[jordstengler]], og spesielt frø fra villris (''[[Oryza]]'') og [[knoll]]er av ''[[Eleocharis dulcis]]''. Knoller og løk graver fuglene fram med det krokede nebbet. Arten beiter også ved gressing og filtrering av søle. For å komme til maten bruker den de kraftige føttene til å bøye og trå ned ned gresset med.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten er som oftest [[polygami|polygam]]; én hann omgir seg som regel med to hunner, som begge legger og føder opp unger. Pardannelsen ser imidlertid ut til å være livslang. [[Hekketid]]en tar til i begynnelsen av [[regntid]]en. Parene danner ganske store, men asynkrone [[koloni|hekkekolonier]]. Koloniene kan omfatte flere titalls [[kvadratkilometer]], og kan bestå av inntil {{nowrap|1 000}} reder per [[km²]]. [[Rede]]t plasseres på bortgjemte plasser nær våtmarksområder og bygges nærmest eksklusivt av hannen. Det er en enkel ufôret kopp som plasseres på en flytende plattform, nedtrampet siv eller i toppen av et tre. Det er antydet [[hekkeparasittisme]], men det er uklart i hvilken grad det skjer. Hunnen legger normalt {{nowrap|5–11}} blekt kremfargede egg over et tidsrom på {{nowrap|24–36}} timer. [[Inkubasjon]]en tar cirka {{nowrap|23–30}} dager, og de [[dun]]kledde ungene forlater redet i løpet av 24 timer etter klekking. Voksen [[fjærdrakt]] opptrer etter cirka 11 uker. Unge hanner vokser raskere enn hunner og veier normalt cirka {{nowrap|2,2 kg}} da de får voksen fjærdrakt, mens hunnene veier cirka {{nowrap|1,7 kg}}. Ungene forblir mer eller mindre avhengig av foreldrene fram til neste hekkesesong. Hunner blir kjønnsmodne omkring {{nowrap|2 år}} game, hannene først etter {{nowrap|3–4 år}}.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Den totale populasjonen av skjæregås ble vurdert til omkring 3,5 millioner individer av Dillingham & Fletcher (2008),<ref name="Dillingham & Fletcher (2008)"/> men [[BirdLife International]] har anslått den til omkring én million individer i IUCNs rødliste.<ref name="BirdLife (2016)"/> På eget fakta-ark sier imidlertid BirdLife ingen ting om størrelsen på populasjonen.<ref name="BirdLife (2018)"/> Det er imidlertid enighet om at populasjonen er stabil, men fluktuerende.<ref name="BirdLife (2018)"/><ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>