Redigerer Skjåk (avsnitt)

==Geografi==
Berggrunnen i Skjåk er av fire typer. Ottadalskomplekset som for det meste består av gammelt grunnfjell. TGL-komplekset (d.e. Tafjord-Grotli-Lesjaskog), sterkt omdanna skifrige bergarter og rødberga. Granitter som du bl.a. finner på Hestbrepiggen og avsetningsbergarter som ble omdannet til fylitt. Forvitret fylitt er kalkrik og gir næring til en kravstor og variert flora. 

I Skjåk ser en tydelige spor etter hvordan mektige naturkrefter har forma geologien og naturen slik vi kjenner den i dag. 

Hoveddalførene og sidedalene i Skjåk er såkalte U-daler. U-dalene, sammen med botner, trau og senkinger der det i dag ligger tjern og vatn er uthulet av isen. Løsmasseavsetningene i Skjåk er i all hovedsak et produkt av siste istid og avsmeltingen etterpå. I dalbotnen er botnmorenen mange steder mer enn 10 m tjukk og ofte svært hard pga. trykket fra innlandsisen. Mye av den dyrka marka i Skjåk ligger på breelv og bresjøavetningar. Vi kan fremdeles se hvordan breelvene legger igjen løsmasser mange steder i Skjåk. Mange elvestrekninger i Skjåk renner i dype gjel. Sidedalene til hoveddalføret er hengedaler. For å komme på nivå med hoveddalføret, har elvene de siste 10&nbsp;000 årene mange steder gravd seg dypt ned i berggrunnen. 

De første menneskene i Skjåk var jegare og sankere med reinen som viktigste byttedyr. Fangsten var ikke bare til lokalt bruk, for blant annet gevir og skinn ble eksportert ut av bygda. Fangstøkonomien krevde mye folk og stor grad av sosial organisering. De store fangstanleggene for rein er spredt rundt i fjellene i Skjåk. Dette vitner om hvor viktig reinsfangsten var i den tidlige historien til Skjåk.

===Klima===
Skjåk har [[innlandsklima]] med svært lite nedbør, kalde vintrer, varme somrer og betydelige forskjeller mellom dag- og nattetemperaturen i sommerhalvåret. [[Normal (meteorologi)|Normalverdier]] for perioden 1961−1990 er gitt i tabellen nedenfor.

{| class="wikitable"
! Normaler for Skjåk (372 moh.)<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no'']  {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
! style="width: 2.5em;" | Jan
! style="width: 2.5em;" | Feb
! style="width: 2.5em;" | Mar
! style="width: 2.5em;" | Apr
! style="width: 2.5em;" | Mai
! style="width: 2.5em;" | Jun
! style="width: 2.5em;" | Jul
! style="width: 2.5em;" | Aug
! style="width: 2.5em;" | Sep
! style="width: 2.5em;" | Okt
! style="width: 2.5em;" | Nov
! style="width: 2.5em;" | Des
! style="width: 2.5em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;"| −9,4
| style="text-align: right;"| −8,2
| style="text-align: right;"| −2,7
| style="text-align: right;"| 2,7
| style="text-align: right;"| 8,5
| style="text-align: right;"| 12,7
| style="text-align: right;"| 13,9
| style="text-align: right;"| 12,8
| style="text-align: right;"| 8,4
| style="text-align: right;"| 3,8
| style="text-align: right;"| −2,9
| style="text-align: right;"| −6,6
| style="text-align: right;"| 2,8
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 20
| style="text-align: right;"| 12
| style="text-align: right;"| 11
| style="text-align: right;"| 5
| style="text-align: right;"| 15
| style="text-align: right;"| 28 
| style="text-align: right;"| 43
| style="text-align: right;"| 35
| style="text-align: right;"| 30 
| style="text-align: right;"| 32
| style="text-align: right;"| 23
| style="text-align: right;"| 24
| style="text-align: right;"| 278
|}

Skjåkbygda ligger i [[regnskygge]]. Skjåk har de tørreste områdene i landet med en middel årsnedbør på mindre enn 300 mm. Tilgangen på vann har derfor alltid vært en minimumsfaktor for jordbruk og særlig åkerbruket. Åkervanning i Skjåk er således kanskje jevngammel med korndyrkinga. Spesielt etter svartedauden, da folketallet begynte å stige igjen, ble det en hovedoppgave å skaffe fram vann fra fjellet til åkrene i bygda. Kilometerlange veiter ble gravd ut inne på fjellet – såkalte vassveger<ref name="NRK"/> – for å føre vann fram til de tørre åkrene i bygda. Demninger med forskjellige typer tappemekanismer ble bygd flere steder, og vassdelinger ble forhandlet fram mellom gårder og grender. Disse vannrettighetene står fremdeles sterkt i bygda. 

For jordbruket i Skjåk er kunstig vanning fremdeles viktig. På varme sommerdager er ikke dette til å ta feil av, når vannsprederne går for fullt. Mange av de gamle veitene som fører vannet fram fra fjellet er fremdeles i bruk. Det samme gjelder demningene som samler opp vann på forsommeren til bruk senere i veksttida. Det er flere merkede turer i bygda som gjør det lett å se vanningsanleggene.