Redigerer Skådalen kompetansesenter (avsnitt)

=== Skådalen fra 1935 ===
Døveskolen ble til slutt flyttet til Skådalen i 1935, da ''Skådalen offentlige skole for døve'' startet i det oppkjøpte skolebygget [[Sophies Minde Ortopedi|Sophies Minde]] som hadde vært reist som skole og hjem for vanføre (fysiske funksjonshemmede) av frøknene Fleischer i 1902. Det var ikke lenger plass til å fortsette virksomheten, og ved hjelp av pengelotteri ble større lokaler i [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]] oppkjøpt. Dermed kunne Staten overta eiendommen på cirka 20 mål, og døveskolen flyttet inn i den store skolebygningen. Eiendommens beliggenhet var meget god, ettersom den ligger i et idyllisk skogområde like ved [[Skådalen stasjon]] på [[Holmenkollbanen]], hvilken tillot direkte transport til transportårene ut til landet fra byens sentrum. Det var også en fordel med postkontor i [[Vettakollen]], stasjonen før Skådalen.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 123</ref> Det første skoleåret hadde skolen 90 elever, hvorav 76 som bodde på skolens internat, 14 som bodde hos sine foreldrene i Oslo og Asker.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 124</ref>

Det oppsto et lokalt skolesamfunn som vedvarte i generasjon etter generasjon, blant annet hadde de døve elevene egen skoleavis, «Skådalsposten» fra 1935 til 1942, da de tyske okkupasjonsmyndighetene begynte å slå ned på trykkeriaktivitet for å hindre «illegale avisutgivelser». Trykkeriet ble straks demontert og satt bort for å unngå beslagleggelse. Utstyret som ble berget ble overført til yrkesskolen for døve i Bergen. Dette var begynnelsen på Døves Trykkeri AS i senere tid.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 131</ref> Under krigen ble skolen rekvirert som oppholdssted for de tyske militærstyrkene i 1943, og mot slutten var det 130 tyske soldater i skolebygningen. Etter den tyske kapitulasjonen 7. mai 1945 overtok [[Heimefronten]] kontrollen, og de fant blant annet to brakker med plass for 20-30 kjøretøyer på eiendommen. Etter omfattende utbedring ble skolen åpnet på nytt i november 1945.<ref>Sander: ''Fra Christiania Døvstumme-Institut til Skådalen kompetansesenter'', s. 155</ref>