Redigerer Sjøhusene på Krossøy (avsnitt)

== Naust og sjøboder ==
[[Fil:Sjøhusmiljø Krossøy kledning.jpg|miniatyr|Masfjordbord, ukantede hon av furu, brukt til kledning og trotak på alle typer uthus. Vegg på et av sjøhusene på Krossøy, fotografert 1992. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
Brukene har hvert sitt store naust, og de har hver si sjøbu. To bruk har dessuten egne torvhus, mens de to andre har rom til brensel under samme tak som sjøbua. I alt utgjør sjøhusene på Krossøy ti bygninger som ligger samlet i en malerisk husklynge ved sjøen. De har ikke alltid ligget akkurat slik de er plassert i dag. Store arbeider ble utført på begynnelsen av 1900-tallet, for å gi alle husene en mer hensiktsmessig plassering.

Naustene er størst i grunnflate, men ligger tilbaketrukket, i svak helling mot sjøen. Foran hvert naust er det en svak skråning med lunner til å dra opp båtene på. På flo sjø kan en båt settes rett på lunnene og dras inn i naustet. Det var plass til to færinger og en seksring i hvert naust. Det er vinsj i naustene for å lette opptrekk av båtene. Rommet oppe på betene - som ble kalt ''skukkjen'' - ble brukt til lagringsplass, først og fremst til fiskeredskaper til de mange hjemmefiskeriene som foregikk til ulike tider på året i farvannene rundt Krossøy. Hvert naust ble det lagret 30 - 40 [[hummerteine]]r, og omtrent like mange [[Ruse (fiskeredskap)|torskeruse]]r. Til laksefisket, et av de viktige fiskeriene på Krossøy, hadde hvert bruk ei [[kilenot]] å oppbevare. Ved siden av selve nota var det flere lange stenger som kunne bindes opp under betene. Slik ble også trovene (fiskestenger til bruk for dorging) oppbevart. I selve naustet var det dessuten plass til store kasser som de oppbevarte levende hummer i, glipen som ble brukt til å fiske palemort som ble brukt til hummeragn, og [[fiskekiste|fiskekista]] som de brukte til å transportere levende torsk når rusene ble ettersett. Slike ting ble stilt langs veggen eller hengt på veggen ettersom det var plass. Mast og seil til småbåtene kunne oppbevares bak skråbanda mellom betene og stavene.

Sjøbodene er mest iøynefallende, for de ligger mest fremskutt mot sjøen, slik at båter kan legges inntil, og varer kan løftes eller heises direkte fra hus til båt, eller omvendt. De største sjøbodene er også utstyrt med vinde, en liten kran, i gavlen. Sjøbodene var først og fremst til å oppbevare fisk i. Hjemmefiskeriene var som nevnt av stor betydning på Krossøy. Noe av fangsten ble solgt levende. Levende fisk og skalldyr ble enten oppbevart i store trekasser eller merder i sjøen utenfor sjøbuene. Saltfisk var viktig salgsvare inntil begynnelsen av 1900-tallet, ikke minst var det et marked for saltfisk i fjordbygdene.

To av sjøbodene har egne rom til lager av torv, mens de to naboene har egne torvhus. Torv ble skåret på øya Lynguksen, det var nærmest en torvonn i mai. Torva skulle tørkes i de varmeste forsommerukene, og fraktes hjem i båt, for så å lagres i torvhuset og bæres hjem etter behov.