Redigerer Sirene (mytologi) (avsnitt)

== Møte med sirenene ==
[[Fil:Ulysses and the Sirens (1909).jpg|thumb|''Odyssevs og sirene'', maleri av Herbert James Draper, ca 1909.]]
I [[Apollonios Rhodios]]' epos ''Argonautika''<ref>Apollonios Rhodios: ''Argonautika'', 4.891–919</ref> har [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] blitt advart av [[Kheiron]] at [[Orfeus]] ville bli nødvendig på hans reise. Da Orfeus hørte sirenenes stemmer, trakk han fram sin lyre og spilte sin musikk langt vakrere enn de gjorde, og druknet deres stemmer. En av mannskapet, den skarphørende helten Butes hørte derimot deres sang og stupte i havet, men han ble fanget inn av gudinnen [[Afrodite]] og ført i sikkerhet.

[[Odyssevs]] var undrende til hva det var i sirenenes sang, og på [[Kirke (gresk mytologi)|Kirkes]] råd lot alle sin sjøfolk plugge igjen sine ører med bievoks og lot seg selv binde fast til masten. Han beordret sine menn om å la ham være fastbundet til masten, og ikke høre på ham, uansett hvor mye og hvor intenst han ba dem om å løsne på tauene, men heller knytte ham fastere. Da de seilte ut av rekkevidde til sirenenes sang, ble Odyssevs trygt løslatt fra tauene.<ref>''Odyssen'' XII, 39</ref>

En del posthomeriske forfattere har hevdet at sirenenes skjebne om noen hadde hørt deres sang og unnsluppet dem, måtte de dø. Etter at Odyssevs hadde passert dem uten å la seg lokke, lot de seg stupe i havet og druknet.<ref>[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]: ''Fabulæ'' 141; Lykofron: ''Alexandra'' 712 ff.</ref> Det er også sagt at [[Hera]], gudenes dronning, overtalte sirenene om å delta i sangtevling med [[muse]]ne. Musene vant konkurransen og deretter plukket de av alle fjærene til sirenene for å knytte seg kroner.<ref name="Lemprière 768">Lemprière 768.</ref> I deres smerte og pine over å ha tapt sangtevlingen, skrev [[Stefan av Bysants]], ble sirenene helt hvite og falt i havet ved Aptera («fjærløse»), hvor de deretter ble til øyene i bukten som kalles for Lefkai (dagens øy [[Souda (øy)|Souda]] utenfor nordkysten av [[Kreta]]).<ref>Galt, Caroline M. (1920): «A marble fragment at Mount Holyoke College from the Cretan city of Aptera» i: ''Art and Archaeology'' '''6''', s. 50</ref>