Redigerer Siracusa (avsnitt)

=== Romersk keisertid og bysantinsk tid ===
[[Fil:Syrakus BW 2012-10-06 16-44-19.jpg|thumb|Det romerske amfiteateret.]]
[[Fil:Temple of Apollo, Syracuse, Sicily.JPG|thumb|Apollontempelet, Piazza Pantalica]]
Selv om det kom en gradvis nedgang i årenes løp, beholdt Siracusa sin status som hovedstad i den romerske regjeringen av Sicilia og som setet for [[pretor]]. Byen forble en viktig havn for handelen mellom den østlige og vestlige delene av [[Romerriket]]. [[Kristendom]]men spredte seg i byen ved [[Apostelen Paulus|Paulus]] og [[Markian av Siracusa|den hellige Markian]] (Marziano), den første biskopen av byen, også kalt for den første biskop i vest.<ref>[http://www.catholic.org/saints/saint.php?saint_id=4469 «St. Marcian of Syracuse»], ''Catholic Online''</ref><ref>[http://www.flickr.com/photos/lysvik-photos/8748028224/ Statue of saint Marziano, Cathedral Siracuse], Flickr</ref> Han opprettet de første [[misjon]]sentra i byen. Han ble gjort hellige etter at [[jøder]] etter sigende skal ha kastet ham ned fra et tårn. I tiden med kristenforfølgelser ble det bygd store [[katakombe]]r i byen, i størrelse kun etter de i [[Roma]].<ref>[http://www.algila.it/en/catacombs_san_giovanni_siracusa.htm «Catacombs of San Giovanni in Syracuse»] {{Wayback|url=http://www.algila.it/en/catacombs_san_giovanni_siracusa.htm |date=20131224103048 }}.</ref>

Etter en periode underlagt [[vandalene]], ble øya og Siracusa befridd av hærføreren [[Belisarius]] fra [[Det bysantinske rike]] den 31. desember 535.<ref>[[Prokopios]]: [http://www.ourcivilisation.com/smartboard/shop/procopius/blsrs.htm «Belisarius and Antonina»] {{Wayback|url=http://www.ourcivilisation.com/smartboard/shop/procopius/blsrs.htm |date=20131224105217 }} i: ''The Secret History''</ref> Fra 663 til 668 var Siracusa sete for keiser [[Konstans II|Konstans II Herakleios]] og samtidig også [[metropolis]] for hele den sicilianske kirke.{{tr}}

På [[800-tallet]] nådde [[muslim]]ene fram til Sicilia, og byen ble beleiret av [[aġlabidene]] for bortimot et år i [[827]]–[[828]], men bysantinske forsterkninger forhindret at byen ble tatt. Siracusa forble et senter i den bysantinske motstanden i den gradvise muslimske erobringen av Sicilia fram til byen falt for aġlabidene etter enda en beleiring den 20./20. mai 878. I løpet av to århundrer med muslimsk ble hovedstaden for [[emiratet Sicilia]] flyttet fra Siracusa og til [[Palermo]]. Katedralen ble med tvang omgjort til en muslimsk [[moské]] og øya Ortigia ble gradvis ombygd etter [[islam]]ske retningslinjer. Byen beholdt uansett sine viktige handelsforbindelser, og huset et relativt blomstrende kulturelt og kunstnerisk liv: flere arabiske poeter, blant annet [[Ibn Hamdis]], den viktigste siciliansk-arabiske poet på 1100-tallet, virket i byen.

I [[1038]] gjenerobret den bysantinske general [[Georgios Maniakes]] byen og sendte for sikkerhets skyld relikviene av [[den hellige Lucia]] til [[Konstantinopel]]. Den [[eponym]]iske festningen på enden av Ortigia bærer hans navn, skjønt den ble bygget under [[huset Hohenstaufen]]. I [[1085]] tok [[normannere]] Siracusa som da var det siste arabiske befestningen på Sicilia. Byen ble befridd etter en lang beleiring i løpet av sommeren av [[Roger I av Sicilia]] og hans sønn [[Jordan av Hauteville]] som ble gitt byen som greve. Nye kvartaler ble bygd, og katedralen ble restaurert, det samme med andre kirker.<ref>[http://www.saudiaramcoworld.com/issue/197806/muslim.sicily.htm «Muslim Sicily»] {{Wayback|url=http://www.saudiaramcoworld.com/issue/197806/muslim.sicily.htm |date=20131224083922 }}, ''Saudi Aramco World'' (november/desember 1978)</ref><ref>[http://home.eckerd.edu/~oberhot/italysouth.htm Coins of Southern Italy (Largely the Kingdom of Sicily and Naples)]</ref>