Redigerer Sigbrit Willoms (avsnitt)

== Dyvekes død ==
I [[1517]] døde Dyveke helt uventet. Hun var ung, sunn og frisk, og Sigbrit la i sin fortvilelse skylden på [[erkebiskop]]pen av [[Nidaros]], [[Erik Valkendorf]]. Han var i [[Trondheim]] da Dyveke døde i København, så Sigbrit må ha ment at han fikk andre til å utføre drapet. «Gud vet at jeg er uskyldig,» klaget Valkendorf. «Hun sier at det skal koste meg livet.» Sigbrit hadde vært rasende på ham siden kongen giftet seg, og Valkendorf, som hadde hentet bruden til Danmark, overbrakte beskjeden fra brudens [[habsburg]]ske familie om at Dyveke måtte forlate Danmark, nå som kongen hadde giftet seg.<ref>Øystein Hellesøe Brekke: ''En fryktet kvinne'' (s. 107)</ref> Men erkebiskoppen hadde bare overbrakt habsburgernes budskap; han hadde ikke stilt seg bak trusselen om at Dyveke risikerte å bli spilt «et stygt puss» (''une grosse finesse'') om hun ble værende.<ref>[https://books.google.no/books?id=QFOSDQAAQBAJ&pg=PT130&lpg=PT130&dq=dyveke+groft+puds&source=bl&ots=OGkZjouKEA&sig=ACfU3U3kWEd-Z9-SmCBIbR3bhPGiD5vrNA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjvpubF7abqAhVM0aYKHb-rD4MQ6AEwAXoECAsQAQ#v=onepage&q=dyveke%20groft%20puds&f=false] Ditlev Tamm: ''Juraens 100 bedste historier: Rettens kulturhistorie fra middelalderen til i dag''</ref>