Redigerer Semjon Budjonnyj (avsnitt)

== Senere militær karriere ==
[[Fil:SM-Budyonny-01.jpg|mini|260px|Budjonnyj i 1937]]
I 1935 var Budjonnyj en av de fem første som ble utnevnt til [[Marskalk av Sovjetunionen]]. Tre av disse fem ble senere herettet i [[Den store utrenskningen|utrenskningene]] på slutten av 1930-tallet, og bare Budjonnyj og Vorosjilov var igjen. I 1937 fikk Budjonnyj kommandoen over Moskva militærdistrikt, og i [[vinterkrigen]] ledet han en arme, med katastrofale resultater. Likevel ble han i 1940 utnevnt til vise[[folkekommissær]] for forsvar, en stilling han var ganske uegnet til.

Under utrenskningene i Den røde armé i 1937 sa kavalerikommandør Gorodnikov til Budjonnyj, «Semjon, se hva som skjer! De tar alle samme, den ene etter den andre.» Budjonnyj svarte «Ikke vær bekymret, de vil ikke røre oss. De tar bare de smarte.»

I juli-september 1941 var Budjonnyj øverstkommanderende (russisk: главком &ndash; ''glavkom'') for de sovjetiske styrkene på den sørlige og sørvestlige fronten, og sto mot [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]s invasjon i [[Ukraina]]. Denne invasjonen begynte som en del av tyskernes [[Operasjon Barbarossa]], som ble satt igang 22. juni.  Budjonnyjs styrker ble til slutt omringet i [[slaget ved Uman]] og [[slaget ved Kiev (1941)|slaget ved Kiev]].  Katastrofene som fulgte omringingen, kostet Sovjetunionen 1,5 millioner menn som ble drept eller tatt til fange, og var slik regnet en av militærhistoriens største seire.

I september avsatte Stalin Budjonnyj og erstattet ham med [[Semjon Timosjenko]]. Budjonnyj fikk befalet over den sovjetiske reservefronten (september-oktober 1941),  ble øverstkommanderende for troppene i Nord-Kaukasus (april-mai 1942), ble kommandant over [[Nord-Kaukasusfronten]] (mai-august 1942) og fikk kommandoen over det avleggse sovjetiske kavaleriet (fra 1943). Selv om han var ansvarlig (til tross for at han handlet på ordre fra Stalin) for noen av Sovjetunionens mest katastrofale tap i [[andre verdenskrig]], sto han fortsatt under Stalins beskyttelse og fikk ingen straff. Etter krigen ble han tillatt å pensjonere seg som [[Helt av Sovjetunionen]]. Han døde i 1973. Han etterlot seg memoarer i fem bind, hvor han beskrev de stormfulle årene under borgerkrigen, så vel som dagliglivet i første kavaleriarme. 

Budjonnyj ble minnet i mange populære russiske militære sanger, inkludert ''Det røde kavaleriets sang'' («Konarmiejskaja») og ''Budjonnyjmarsjen''.

Semjon Budjonnyj skapte også en ny hesterase som fremdeles ales i større russiske stutterier: [[Budjonny|Budjonnyjhesten]] som er kjent for sin høye ytelse innen sport og utholdenhet. [[Budenovka]]-luen, en del av sovjetiske militære uniformer, er oppkalt etter Semjon Budjonnyj.