Redigerer Samuel Pepys (avsnitt)

=== Sykdom ===
Fra ung alder led Pepys av plager fra urinblærestein ''(vesical calculus)'' i [[Urinveiene|urinrøret]] – en lidelse som også hans mor og bror John fikk.<ref>Trease (1972), s. 16</ref> Han hadde bortimot konstant smerter, foruten også andre symptomer, blant annet «blod i urinen» ([[hematuri]]). På den tiden hvor han ble gift var plagene meget harde.

I 1657 tok Pepys beslutningen om å gjennomgå kirurgi. Det var neppe en enkel avgjørelse da en slik operasjon var kjent for å være særlig smertefull og farefull. Han konsulterte kirurgen Thomas Hollier, og den 26. mars 1658 ble operasjonen gjennomført i soverommet til Pepys' kusine Jane Turner. Prosedyren, slik den ble beskrevet av Pepys som «cut of the stone», ble utført uten noen form for [[bedøvelse]], og medførte å binde pasienten fast med tau og holdt nede av fire sterke menn. Kirurgen gjorde deretter en innskjæring langs [[perineum]], mellomkjøttet (mellom [[anus]] og [[scrotum]]), rundt 8&nbsp;cm langt og dypt nok for å nå fram til urinblæren. Steinen ble fjernet gjennom denne åpningen med pinsett, støttet ovenfra med et redskap som ble ført inn i blæren via penis.<ref>En detaljert beskrivelse av operasjonen finnes i Tomalin, Claire (2002): ''Samuel Pepys: the Unequalled Self''.</ref> Steinen, beskrevet som på størrelse med en tennisball, skjønt antagelig mindre enn dagens tennisballer, men uansett en svær stein, ble effektivt fjernet og han holdt feiring hvert eneste år for operasjonen siden.<ref>Den mandag 26. mars 1660 skrev han i sin dagbok: «This day it is two years since it pleased God that I was cut of the stone at Mrs. Turner's in Salisbury Court. And did resolve while I live to keep it a festival, as I did the last year at my house, and for ever to have Mrs. Turner and her company with me.»</ref>

Imidlertid hadde han langvarige bieffekter: operasjonssåret gikk opp senere i livet og prosedyren gjorde ham [[steril]].<ref>Det er referanser i dagboken til smerter i blæren når han var forkjølet. I april 1700 skrev Pepys til sin nevø Jackson: «It has been my calamity for much the greatest part of this time to have been kept bedrid, under an evil so rarely known as to have had it matter of universal surprise and with little less general opinion of its dangerousness; namely, that the cicatrice of a wound occasioned upon my cutting of the stone, without hearing anything of it in all this time, should after more than 40 years' perfect cure, break out again.»</ref> Etter hans død ble det gjort undersøkelser som viste at hans venstre nyre var helt oppsvulmet; sju steiner, som til sammen veide 130 gram, ble også funnet. Hans blære var gangrenøs (angrepet av [[koldbrann]]) og det gamle såret var gått opp igjen.