Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

=== Samenes status i den norske rikssamlingen ===
[[Rikssamlingen]] på 900- og 1000-tallet førte til at Norge ble samlet under en konge. Dermed ble de nordnorske høvdingenes rett til ''[[Finneskatten|finnskatt]]'' og ''finnkaup'' (oppkjøp av pelsverk) overført til rikskongen. Før rikssamlingen ble fullbyrdet var det stridigheter mellom dem som ønsket en innenlandsk kongemakt eller oppdeling i flere mindre kongedømmer. En av de som kjempet om makten var [[Harald Gråfell|Harald II Eiriksson]], med tilnavnet Gråfell, på grunn av sin interesse for pelsverk fra samene. Han og senere etterkommere drev handels- og plyndringstokter langs hele Norskekysten til Kvitsjøen. Både de skandinaviske og de slaviske fyrstedømmene kjempet om å få tilgang til handel og skattelegging av samene. Konsekvensen av denne maktoverføringen ble at samene ikke lenger var økonomisk og sosialt forpliktet ovenfor lokale høvdinger og stormenn, men makter utenfor [[Nordkalotten]].{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} 

''[[Historia Norvegiæ]]'' fra 1190-årene taler om at Norge kan deles inn i tre soner langs med kysten, nemlig kystlandet, opplandet og lengst mot øst var samenes skoger. [[Snorre Sturlason]] (1178/79–1241) og flere andre beretter om samer i sørlige deler av Norge, som [[Hadeland]] og [[Oppland]], muligens er [[Herjedalen]] i Sverige også nevnt i tekstene. Kildene viser at i både i [[Vikingtiden i Norge|vikingtid]] og middelalder var samene en naturlig del av det [[Norrøn|norrøne samfunnet]]. Selv om de norrøne folkene levde i samarbeidsforhold med samene, så ikke de nordiske folkene på samene som likeverdige og oftest ble de sett på som folk som bodde utenfor rikene. At språkforskjellen ikke nevnes i de historiske kildene tyder dog på at mange mennesker den gang var tospråklige. Kirken så på sin side de ikke-kristne samene og deres religion, som en trusel mot kirkens maktposisjon.{{sfn|Zachrisson|1997|p=158–175}}

[[Finnmark]] (Finnmork) var en betegnelse for samisk område,{{sfn|Pedersen|1994|p=10–11}} og dets utstrekning er omtalt i [[Egils saga]], der det blant annet sies at landet er umåtelig vidt. I vest, nord og øst ligger havet. Norge ligger sør om Finnmark og i innlandet strekker det seg like langt sør som [[Hålogaland]] strekker seg langs sjøsiden. Finnmark ligger nord for Namdalen, Jemtland, Helsingland, Kvenland, Finland og Karelen. Det vil si at Sverige ikke gikk lengre opp enn til [[Umeå]] i [[Västerbottens län]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lie, Halvard |utgivelsesår = 1970 | tittel = Egils saga | utgivelsessted = | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052605111 | side = 31 }}</ref> Sagaen er skrevet i 1220-årene og de geografiske dataene anses å være representative for forholdene opp til begynnelsen av 1200-tallet.<ref>{{Kilde www | url = https://lagen.nu/dom/nja/1981s1 | tittel = Högsta domstolen – Tvist mellan vissa samebyar m.fl. och svenska staten om rätt till de s.k. skattefjällen i norra Jämtland | besøksdato = 22. desember 2022 | forfatter =  | dato = 29. januar 1981 | format =  | verk = Nytt juridiskt arkiv | utgiver = lagen.nu | språk = svensk | arkivdato = 2022-12-21 }}</ref> Samene hold altså til i dette området lenge før de nåværende statene og grensene ble etablert.<ref name=PS>{{Kilde www |url= |tittel= Behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon – Rapport fra den nordiske arbeidsgruppen for nordisk samekonvensjon desember 1996 - juni 1998 | besøksdato= 22. desember 2022 | forfatter= Pedersen, Steinar  | utgivelsesdato= 23. juni 1998 | format= | verk= | utgiver= Kommunal- og regionaldepartementet | språk= | doi= | arkiv_url= | arkivdato=  }}</ref>

Før år 1300 hadde begrepet ''skatt'' tre betydninger: Ytelser til Paven som Guds mann på jorden, løsepenger som en trell betalte for å bli fri og avgift til den norske kongen fra områder utenfor riket som ved tvang eller overenskomst var under hans overherredøme. Historikere har har ved noen anledninger brukt begrepet ''norsk skattland'' om områdene der samene betalte skatt til kongen. Ordet, slik det ble brukt på 11–1200-tallet, var at territorium tilhørte Norge politisk, men ikke geografisk som Orknøyene (føydalrettslig) eller Island (fullverdige, direkte undersåtter). Et slikt skattland hadde også offentlige organer som [[fyrste]] eller et [[Ting (forsamling)|ting]]. Et annet kjennetegn var at et slikt territorium hadde kristne innbyggere som var underordnet erkebiskopen i [[Nidaros]]. Folkene på Orknøyene og Island stod da også nært nordmennene etnisk og språklig. Historikeren [[Andreas Holmsen]] (1906–1989) mener at det var meget usannsynlig at myndighetene så på de samiske områdene på denne måten.{{sfn|Pedersen|1994|p=14–15}} De norske kongene hevdet imidlertid at samene i Finnmark var underkastet (''subjecti'') dem, og at de hadde plikt til å yte tributt,{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=151–175}} altså godta erobrerens rett til å utøve rett og tvang.<ref name=OGM/>

Holmsen har ment at det gamle Finnmork neppe ble sett på som en del av Norge. I så fall måtte samene og nordmennene være underlagt de samme rettighetene, noe han betegnet som «absurd». Dette underbygges av ''Historia Norvegia'' fra rundt 1190, der det skilles mellom «innbyggerne» og «finnene» i Hålogaland. Holmsen sier at finneskatten var en ytelse «[…] som gjennom selve sin språklige betegnelse viser at samene stod utenfor det samfunn hvor kongen hadde sin legale politiske makt og funksjon.» [[Novgorod-traktaten (1326)|Traktaten med Novgorod]] av 1326 og tilhørende grenseprotokoll, sier at området mellom [[Lyngen (fjord)|Lyngen]]/[[Balsfjord]] og [[Kolahalvøya]] ikke var noe ordinært territorium, innlemmet i noen av rikene. Grenseprotokollen fastsetter med andre ord grensene som gjelder for det området der begge stater kan kreve skatter fra samene. Frem til 1300-tallet var samene derfor utenfor det norske rikssamfunnet,{{sfn|Pedersen|1994|p=14–15}} der hverken militære eller andre plikter og rettigheter gjald.<ref name=OGM/>

Også Svenske konger tok skatter (''lappskatt'') fra samene på Nordkalotten, men siden også Norge og Novgorod tok skatter var det vanskelig å hevde rett til landet. Enklest hadde det vært om det bodde svensker der, men få svensker ville bosette seg der. Kristning av samene og at de betalte skatt til den svenske kronen ville gjøre saken enklere, ved at samene da kunne kalles for svenske undersåtter. Til tross for skatteinnkreving og kristning, var samene uberegnelige undersåtter ved at de var nomadiske og flyttet over store områder.<ref>{{Kilde www | url= https://www.so-rummet.se/kategorier/historia/historiska-teman/urfolk-och-minoriteter/samernas-historia#Staternas-kamp-borjar---territorieansprak-och-mission |tittel = Samernas historia | besøksdato= 21. desember 2022 | forfatter= Skielta, Anna | utgivelsesdato= | dato= 2. desember 2022 | format= | verk= | utgiver= SO-rummet.se | språk= | doi= | arkiv_url= }}</ref>