Redigerer Samisk historie i etterkrigstiden (avsnitt)

=== Organisering blant samer ===
[[File:Den nordiske samekonferansen i Kiruna 1962 - Norsk folkemuseum - NF.11169-001.jpg|mini|Den nordiske samekonferansen i Kiruna 1962. {{byline|Asbjørn Nesheim}}]]

I 1948 ble [[Norske Reindriftsamers Landsforbund]] (NRL) stiftet i Tromsø. Før opprettelsen hadde det vært diskusjoner om organisasjonen skulle være en moderat organisasjon for næringsinteresser eller om det skulle velges en mer aksjonistisk retning der organisasjonen skulle representere alle samer. NRL ble gjennom 1950-årene en organisasjon først og fremst for samer sør for Finnmark med fokus på næringsinteresser. Fra 1963 kom også reindriften med i forhandlingene om [[jordbruksavtalen]]. NRL var forskjellig fra Samii Litto, stiftet i 1945 i Finland, som var en fellessamisk organisasjon. Svenska Samernas Riksförbund, stiftet i 1950, var ment for lokale sameforeninger og samebyer, ikke for individuelle medlemmer.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=308–312}}

I Oslo ble sámi sær'vi («Oslo Sameforening») stiftet av samer i Oslo. I 1950 ble organisasjonen omorganisert og navnet endret til «Sámi sær'vi», på norsk «Samisk selskap». Fra da av ønsket foreningen å være en organisasjon for alle samer i Norge, med siktemål om å være politisk organisasjon for samenes kår. Utover i 1950- og 60-årene ble det også opprettet lignede foreninger andre steder i Norge. I 1968 ble Sámi searvi igjen omorganisert til [[Norske Samers Riksforbund]].<ref>Berg-Nordlie, Mikkel:{{snl|Norske Samers Riksforbund|Norske Samers Riksforbund}} (25. oktober 2021)</ref>{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=308–312}}

Den andre samekonferansen ble hold i Karasjok i 1956, og i den anledning ble Samerådet ([[Samerådet|Nordisk sameråd]]) dannet. Organisasjonen arbeidet med en rekke saker, der retten til naturressursene var den viktigste. I de senere samekonferansene som ble hold hvert tredje år deltok representanter fra myndigheter lokalt og nasjonalt, folk fra akademia og samiske organisasjoner. Det ikke fantes noen formelle instanser for at statens skulle ta hensyn til samenes synspunkter, men myndighetene var likevel lydhøre.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=308–312}}

Da Samisk råd for Finnmark i 1950-årene ønsket å utvide NRKs språktilbud på samisk, var Kringkastingsrådet usikker på hvordan dette skulle håndteres. De var usikre på om samiske sendinger var i tråd med offisiell statlig politikk med norsk språkdominans. De bad [[Kirke- og undervisningsdepartementet]] om å nedsette et utvalg for å lage retningslinjer for samisk kulturpolitikk. Dermed ble Samekomiteen nedsatt i 1956, med mandat som ikke bare omhandlet kulturpolitikk. Noen år før hadde en lignende komite blitt oppnevnt i Finland.{{sfn|Andresen, Evjen og Ryymin|2021|p=308–312}}