Redigerer Salamis (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Salamis.png|thumb|left|Satellittfoto av Salamis.]]
Salamis nevnes med navn i Homers epos under dets opprinnelig navn ''Kykreia'', og den [[mytologi]]ske forklaringen er at den fikk sitt nåværende navn fra nymfen Salamis, datter av elveguden [[Asopos]].<ref>[http://www.theoi.com/Nymphe/NympheSalamis.html «Salamis»] hos ''Theoi Project''</ref> Med [[Poseidon]] ble hun mor til den første kongen på øya.<ref>Pausanias I. 35.2</ref>

Salamis ble antagelig ført bosatt fra [[Egina]] og senere fra [[Megara]], men kom inn under [[Athen]] på tiden til [[Solon]] eller [[Peisistratos]] som følge av krigen mellom Athen og Megara i tiden rundt 600 f.Kr.<ref>Roberts, red. (2007): «Salamis» i: ''Oxford Dictionary of the Classical World'', Oxford University Press.</ref> Ifølge [[Strabon]] var den gamle hovedstaden i den sørlige delen av øya, i [[Klassisk tid|den klassiske perioden]] i øst på halvøya Kamatero ved Salamisstredet. I moderne tid ligger den i vest.<ref>Rossiter, Stuart; Benn, Ernest (1981): ''Greece'', Blue Guide series</ref>

[[Fil:Salamine battle map-de.svg|thumb|Sjøsalget ved Salamis; den greske flåten markert i gult, den persiske i rødt.]]
Salamis er historisk sett ikke bare kjent, men berømt for [[Slaget ved Salamis|sjøslaget ved Salamis]] i [[480 f.Kr.]] Det ble en avgjørende seier over [[Xerxes I av Persia]]s flåte av den [[Antikkens Hellas|greske]] flåten ledet av [[Themistokles]]. Slaget ved Salamis var i årtusener et fascinerende emne for forfattere og dramatikere. Den første var fra [[Aiskhylos]], selv var deltaker i slaget og som senere i sitt [[drama]] ''[[Perserne (Aiskhylos)|Perserne]]'', har gitt den eneste klassiske greske [[tragedie]] som tok sin handling fra historien og ikke [[gresk mytologi]].<ref name="Haarberg">Haarberg, Jon; Selboe, Tone og Aarset, Hans Erik (2007): ''Verdenslitteraturen. Den vestlige tradisjonen''. Oslo, s. 46</ref> [[Sofokles]] arbeidet som tenåring med seiersfeiringene, og det hevdes at [[Evripides]] ble betegnende nok født på den samme dag som slaget gikk til. Som følge av slaget ble det reist en ''Tropaion'', minnesmerke, ved av enden av vestlige Kapp Kynosoura (eller Kapp Varvari) som det nå gjenfinnes kun et fundament og en del kalksteinslevninger. Et fragment til minne om de falne fra [[Korint]] med inskripsjon er funnet ved Ambelakia og er i dag oppbevart i Nasjonalmuseet i Athen.<ref name="Haider">Haider, Peter (1999): «Salamis» i: Lauffer, Siegfried (red.): ''Griechenland, Lexikon der historischen Stätten''. Augsburg.</ref> Sommeren 479 f.Kr. truet perserne på nytt som hevn for nederlaget og det ble nødtvungent å evakuere Athens befolkning til Salamis.

Det eldste kjente [[tellebord]], en foreløper til [[Abakus (kuleramme)|abakus]], ble oppdaget på Salamis i [[1899]].<ref>[http://users.ju.edu/ssundbe/salamis.html Ancient Counting Boards]   {{Wayback|url=http://users.ju.edu/ssundbe/salamis.html |date=20080103213141 }}</ref> [[Salamistavlen]] er lag av marmor og måler ca 150 x 75 x 4.5&nbsp;cm, og har inngraverte [[greske bokstaver]] og symboler, og parallelle graverte streker. Det er datert til rundt 300 f.Kr. og kan også ha fungert som en spillbord. I dag er det oppbevart på Nasjonalmuseet i Athen.

I kampene under [[Peloponneskrigen]] spilte den athenske festningen Boudouron på Salamis to ganger en viktig rolle: i 429 f.Kr. stoppet det et angrep fra den [[sparta]]nske flåten ledet av Knemos som hadde invadert Salamis og aktet å avansere videre til [[Pireus]]; i 427 f.Kr. greide athenerne på Boudouron under ledelse av [[Nikias]] å hindre angrep. I 405 f.Kr. herjet den spartanske [[Lysandros]] Salamis under beleiringen av Athen.<ref name="Haider"/> Angivelig levde [[Evripides]] på Salamis.<ref name="Haider"/> I år 318 f.Kr. erobret [[kongeriket Makedonia]] øya Salamis.

[[Fil:Batsi beach in Salamina.jpg|thumb|Stranden Batsi ved Salamina.]]
Under den [[Tyrkere|tyrkisk]]-[[Det osmanske rike|osmanske]] okkupasjonen av Hellas som begynte på [[1500-tallet]] økte omfanget av [[Albanere|albanske]] folkegrupper, som i dette området ble kalt for [[arvanittere]]. På midten av [[1900-tallet]] var flertallet av befolkningen på Salamis arvanitter, men i dag både snakker disse gresk og identifiserer seg som grekere.

I løpet av [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]s invasjon av Hellas under [[andre verdenskrig]] ble havnen i Salamis bombet av det tyske flyvåpen ''[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]'' [[23. april]] [[1941]], og senket de greske krigsskipene ''Kilkis'' og ''Lemnos''.<ref>[http://www.history.navy.mil/photos/sh-fornv/greece/grksh-hl/kilkis.htm Kilkis (Battleship, 1914-1941)], Naval Historical Center</ref><ref>[http://history.navy.mil/photos/sh-fornv/greece/grksh-hl/lemnos.htm Lemnos (Battleship, 1914-1941)] {{Wayback|url=http://history.navy.mil/photos/sh-fornv/greece/grksh-hl/lemnos.htm |date=20140808022716 }}, Naval Historical Center</ref>

På [[1960-tallet|1960-]] og [[1970-tallet]] under [[den greske militærjuntaen 1967–1974]], førte endringer av landlovgivningen til å tillate underinndeling av jordlapper.<ref>[http://www.ekathimerini.com/4dcgi/news/content.asp?aid=68833 «One-sixth of houses are for vacation use»] {{Wayback|url=http://www.ekathimerini.com/4dcgi/news/content.asp?aid=68833 |date=20080318210707 }}, ''Kathimerini'', 19. april 2006</ref> Det åpnet øya for omfattende av ikke planlagt og ikke regulert urban utvikling, inkludert mengder av feriehjem, særlig langs kysten i nord og øst. Mangelen på tilsvarende investering i infrastruktur, kombinert med tungindustri, førte til stor [[forurensning]] av havet og strendene på begge sider av øya. Det er imidlertid pågående initiativ som hjelp fra [[EU]]s [[Den europeiske unions strukturfond|strukturfond]] til utbedre kloakksystemet ved [[2008]].<ref name=ek73930/>