Redigerer Sakprosa (avsnitt)

== Sakprosaens typologi ==

=== Tønnesson ===
I boka ''Hva er sakprosa'' (2008) foreslår sakprosaprofessor [[Johan L. Tønnesson]] den følgende definisjonen og to-type-inndelingen av sakprosa:
:«''Sakprosa er tekster som adressaten har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten. Sakprosateksten kommuniserer gjennom skriftlig verbalspråk, men dette skjer ofte i samspill med andre tegnsystemer.» 

'''Litterær sakprosa''' er forlagspubliserte tekster med navngitte forfattere. Forfatterne forstås her som individer. Forfatteren henvender seg som uavhengig skribent til en allment tilgjengelig offentlighet. I den litterære sakprosaen står alle litterære virkemidler til rådighet, så lenge kontrakten om den grunnleggende, direkte tilknytningen til virkeligheten er opprettholdt. Den litterære sakprosaens medier er for tiden elektroniske og trykte bøker, hefter og tidsskrifter.

'''Funksjonell sakprosa''' er offentlig tilgjengelige tekster skrevet av private eller offentlige institusjoner eller av navngitte eller ikke navngitte privatpersoner. Forfatterforståelsen er kollektiv. Forfatteren henvender seg som skribent på vegne av en institusjon til allmennheten eller andre institusjoner. Denne sakprosaens sjangerkrav er intimt forbundet med deres tiltenkte funksjon. Den funksjonelle sakprosaens medier spenner fra bøker via aviser til radio, brosjyrer og tekstede bruksgjenstander, og omfatter en rekke av internettets medier.<ref>Tønnesson, Johan L. (2008): ''Hva er sakprosa'', Universitetsforlaget, s. 34.</ref>

=== Grepstad ===
Den norske skribenten og forlagsmannen [[Ottar Grepstad]] lanserte i sin bok ''Det litterære skattkammer'' (1997) en inndeling av sakprosaen i fire hovedsjangre:
#'''«Argumenterande og utgreiande tekstar»''' er [[pamflett]]er, [[vitenskap]]sprosa, dialoger, brev, [[essay]]stikk og [[aforisme|aforistisk]] kortprosa.
#'''«Forteljande og skildrande tekstar»''' er [[biografi]]ske framstillinger, [[geografi|topografiske]] skildringer og [[historie|historiske]] framstillinger.
#'''«Pedagogiske tekstar»''' er [[lærebok|lærebøker]], populærvitenskap og religiøs forkynnelses- og [[andaktsbok|oppbyggelsesskrifter]].
#'''«Rettleiande tekstar»''' er [[oppslagsbok|oppslagsbøker]] og juridiske tekster.