Redigerer Rush (avsnitt)

=== Starten på Rush (1968–1976) ===
Den originale besetningen av Rush bestående av Jeff Jones på bass og som sanger, Alex Lifeson som gitarist og John Rutsey på trommer, spilte kun en konsert sammen i Toronto i Canada i august 1968. Jones ble i september 1968 erstattet av Geddy Lee, som var en god venn av Lifeson ble medlem av gruppen som basisist. Lee fikk sparken i mai 1969 men ble oppringt av Lifeson i juli med spørsmål om han ville komme tilbake til bandet, noe han takket ja til. Mellom 1969 og våren 1971 var flere musikere innom bandet, men fra mai 1971 besto bandet av sin første offisielle besetning; Lee, Lifeson og Rutsey, med Ray Danniels som manager.

[[Fil:Geddy Lee Milan 2004.jpg|thumb|Geddy Lee {{byline|Enrico Frangi}}]]

Etter å ha fått et ordentlig oppsett gjorde bandet seg klare for å utgi sin første singel, denne kom i 1973 og het ''Not Fade Away''. Den inneholdt en Rush-sang og en [[Buddy Holly]]-[[coverlåt]]. I 1974 valgte Rush å utgi sin første plate, denne fikk navnet ''[[Rush (album)|Rush]]''. Platen ble opprinnelig utgitt på et plateselskap bandet lagde selv i samarbeid med Ray Danniels og [[Terry Brown]], dette het Moon Records. Platen ble senere utgitt på nytt i USA på [[Mercury Records]]. Platen hadde en musikkstil med en klar likhet til den engelske rocke-gruppen Led Zeppelin, men ble ikke spesielt populær med det første. Platen ble snappet opp av en radiostasjon i [[Ohio]], som spilte sangen «Working Man» ganske ofte.

Rett etter utgivelsen valgte Rutsey å trekke seg grunnet [[diabetes]] og mangel på lyst til å turnere. Rush holdt audition, noe som førte til at [[Neil Peart]] ble medlem av gruppen. I tillegg til å bli bandets trommeslager ble også Peart bandets tekstskriver, grunnet Lee og Lifesons manglende interesse i å skrive tekster. ''[[Fly by Night]]'' (1975) var Rushs første album med Peart bak trommesettet. Tekstene på dette albumet endret seg drastisk i forhold til [[debutalbum]]et. Dette skyldtes Peart og at han hadde en stor interesse for [[fantasy]] og [[science-fiction]]. Allikevel er musikkstilen på Rushs andre album ikke så veldig ulik den på det første.

Kort tid etter utgivelsen av ''Fly by Night'' utga Rush sitt andre album, ''[[Caress of Steel]]'' (1975). Dette var et fem-sangers album med to ekstra lange sanger som inneholdt flere deler. Selv om ''Caress of Steel'' egentlig skulle bli bandets skikkelige gjennomslagsalbum solgte den mindre enn forventet og turneen ble holdt på små steder. Etter dette kom ''[[2112]]'' (1976), Rushs gjennomslag. Platen solgte til [[platinaplate]] i Canada, men ble ikke noe særlig populær i USA før etter utgivelsen av ''[[Moving Pictures]]''. ''2112'' ble Rushs tidlige periodes høydepunkt. Tekstene på denne tiden (de aller fleste skrevet av Peart) var inspirert av klassisk diktning, fantasy-litteratur, science-fiction, og i noen tilfeller av tekstene til filosofen [[Ayn Rand]]. Sistnevnte inspirasjon finner vi lettest i «Anthem» fra albumet ''Fly by Night'' (1975), og i sangen «[[2112 (sang)|2112]]» fra albumet ''2112'' (1976). Etter gjennomslaget med ''2112'' utga bandet et dobbelt [[konsertalbum]] med navnet ''[[All the World's a Stage]]''.