Redigerer Rurik (avsnitt)

== Omdiskutert opprinnelse ==
Selv om noen historikere avviser Rurik som historisk skikkelse, er hans etniske røtter av større kontroversiell debatt i Øst-Europa. Ifølge ''Nestorkrøniken'' var han en av «[[Rusere|ruserne]]», en [[væring]] fra [[Norden]], mest sannsynlig fra [[Sverige]]. 

Arkeologiske funn bekrefter norrøn tilstedeværelse i Russland. Funn av [[Fibula (spenne)|ovale draktspenner]] typiske for norrøn kvinnedrakt, er et umiskjennelig tegn.<ref>[https://urd.priv.no/viking/brooches.html Hilde Thunem: ''Dvergar á öxlum - the oval brooches]</ref> Det er tydelig at de vestlige «ruserne» utgjorde en [[minoritet]] i en ellers slavisk befolkning, for det finnes få tegn til norrøn bosetning utenfor byene.<ref>[https://discover.hubpages.com/education/VIKING-40-Rurik-And-The-Rus Alan R. Lancaster: ''Rurik and the Rus'', november 2019]</ref>

Noen slaviske historikere har hevdet at historien om at Rurik ble bedt av de finske og slaviske stammene om å regjere over dem, er et lån fra et hypotetisk norrønt manuskript, forfattet av en krønikeskriver som i utgangspunktet var positivt innstilt til Norden. ''Nestorkrøniken'' beretter at Rurik kom til de slaviske landene sammen med to brødre, Sineus og Truvor, og satte disse to til å styre hver sin by, Beloozero og Izborsk. Istedenfor å oversette Sineus med «Signjotr» og Truvor med «Torvald», har de slaviske historikerne foreslått at krønikeskiveren hadde lest i det hypotetiske norrøne manuskriptet, og misforstått hva han leste: De norrøne ordene «sine hus» og «tru voring» (med trofast vakt) ble til «Sineus» og «Truvor».{{tr}}

Det er en annen teori om at Rurik kan ha vært av både norrøn og slavisk opprinnelse. Dette begrunnes med en opptegnelse om at ekteskap mellom væringer og slaviske kvinner var vanlige. Den første moderne historikeren i Russland, [[Vasilij Tatisjtsjev]] (som selv var rurikide) hevdet at Rurik var [[Vendere|vender]], altså selv slavisk. Tatisjtjsev gikk så langt som å navngi Ruriks mor, Umila, dennes mor som Gostomysl, og en fetter som Vadim. De som antar at Tatisjtjsev var i god tro, påpeker at han baserte seg på en nå tapt opptegnelse, den mytiske ''[[Ioachimkrøniken]]''.