Redigerer Runebomme (avsnitt)

=== Skildringer gitt av geistlige og lærde ===
Den eldste kjente skriftlige kilden som omtaler tromme i Norden er ''[[Historia Norvegiæ]]'', skrevet under andre halvdel av 1100-tallet, sannsynligvis av en norsk geistlig.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071308003|tittel=Nytt lys over Historia Norwegie: mot en løsning i debatten om dens alder|etternavn=Ekrem|fornavn=Inger 1938-|dato=1998-01-01|utgiver=Universitetet i Bergen, IKRR, Seksjon for gresk, latin og egyptologi|isbn=8291626057|utgivelsessted=Bergen}}</ref> Her skildres en runebomme, bruken av tromma og sjelereiser (''gandreid''). Snaut 400 år senere skildrer [[Gøterne|gøten]] [[Olaus Magnus]] (1490-1557) en beslektet bruk av tromma i [[Historia de Gentibus Septentrionalibus|''Historia de Gentibus Septentrionalibus'']] (''De nordiske folkenes historie''), utgitt på latin i 1555 og senere på andre språk.  

I Sverige gikk det under [[tredveårskrigen]] (1618–48) rykter om at samisk trolldom ble brukt for å skaffe svenske hærstyrker framgang.<ref name="AWJEU" /> Ryktene var noe av beveggrunnen for at man i Sverige på 1600-tallet ønsket mer kunnskapen om samene. Det ble igangsatt et arbeid som førte fram til det store verket ''Lapponia,'' først utkommet på latin (1673), og senere på flere europeiske språk. Verket som er skrevet av den tysk-svenske vitenskapsmannen [[Johannes Schefferus]] (1621–79) behandler blant annet tromma (og bruken av den) gjennom tekst og illustrasjoner.<ref>[http://www.ub.uit.no/northernlights/eng/schefferus.htm Johannes Schefferus (1621 - 1679)] i nettutstillingen «The Northern Lights Route» fra Universitetsbiblioteket i Tromsø, 1999</ref> Som grunnlag for ''Lapponia'' ble det forfattet «prästrelationer» fra prester som virket i samiske områder. Her nevnes [[Samuel Rheen]] (ca. 1650-80) og [[Nicolai Lundius]] (muligens [[1659]]–[[1726]]), sistnevnte av samisk herkomst.<ref name="HM07" /><ref name="KK14">Kuoljok og Kuhmunen 2014</ref> Korte og lange passasjer fra Rheen og Lundius utlegginger er inkludert i Lapponia. En sen svensk kilde er avhandlingen ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]],'' skrevet i peroden 1839–45 av presten [[Lars Levi Læstadius|Lars Lævi Læstadius]] (1800–61). Læstadius var kildekritisk til tidligere skrifter, i tillegg til å bygge på egne observasjoner.

På norsk side arbeidet [[Hans H. Lilienskiold|Hans Lilienskiold]] (ca. 1650–1703). Lilienskiolds rikt illustrerte manuskripter ''Finnmarkens beskrivelse'' og ''Speculum boreale'' (Nordspeilet), behandler blant annet runebomma og bruken av den. [[Isaac Olsen]] (ca. 1680–1739) var lærer i samiske områder fra 1703; han ferdigstilte sommeren 1717 ''Om Lappernes Afguderier og Vildfarelser'' – et av de viktigste kildeskriftene til å forstå tradisjonell samisk kultur. Misjonsarbeidet til [[Thomas von Westen]] (1682–1727) og hans medarbeidere er kildedannende fra 1716. Westen fikk aldri ferdigstilt noe skriftlig arbeid, men notatene hans ''Epitomes Historiæ Missionis Lapponicæ'', er utnyttet av flere. Blant annet bygger ''Finnemisjonens historie 1728–30'' av [[Hans Skanke]] (1679–1793) og ''Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion'' av [[Erik Johan Jessen]] (1705-83) på Westens notater. Av andre Westen-partnere nevnes [[Jens Kildal]] (1683–1767) som skrev ''Afguderiets dempelse'' og [[Johan Randulf]] (1686–1735) som sto bak det såkalte ''Nærøy-manuskriptet''. Deres beretninger er dels ment som håndbøker for samemisjonens medarbeidere, og dels dokumentasjon for oppdragsgivere og allmennhet i København. Til slutt nevnes Knud Leems omfattende og nøyaktige arbeider. Selv om Leem ikke opplevde runebomme i aktiv bruk, gir hans [[Topografi|topografiske]] verk ''Beskrivelse over Finmarkens Lapper'' (1767) relevante opplysninger. 

[[Fil:Sámi mythology shaman drum Samisk mytologi schamantrumma 096.png|miniatyr|Denne tromma ble publisert i [[Erik Johan Jessen]]s ''Afhandling om de Norske Finners og Lappers Hedenske Religion'', 1767. Tromma ble beskrevet og drøftet i [[Lars Levi Læstadius|Læstadius]]' ''[[Fragmenter i Lappska Mythologien]]'' (1838-45), og er også en del av motivet på det norske Læstadius-frimerket fra 2000.<ref>[http://colnect.com/no/stamps/stamp/50304-Lars_Levi_Laestadius_1800-1861_botanist_author-Norge colnect.com NO 1361]</ref>]]