Redigerer Rudolf Vrba (avsnitt)

== Auschwitz ==
{{se også|Holocaust i Slovakia}}
===Til Majdanek og Auschwitz===
[[File:WW2 Holocaust Europe map-nor.svg|thumb|Oversikt over [[Tilintetgjørelsesleir|utryddelselseleirer]], konsentrasjonsleirer og ghettoer, med [[Majdanek]] i [[generalguvernementet]] og Auschwitz like vest for [[Krakow]] i det annekterte Schlesien. Den sørlige delen av Slovakia var annektert av Ungarn.]]
I juni 1942 ble han deportert til [[Majdanek]]. Han møtte der den eldre broren Sammy og dette var siste gangen Rudolf Vrba så broren. I Majdanek ble han satt til byggearbeid. To uker senere ble han overført til Auschwitz I (hovedleiren i Auschwitz-komplekset) der de ankom 30. juni og han ble tatovert med fangenummer 44070.<ref name="Vrba2002" /><ref name="Linn" /><ref name="NYT" /><ref name="Wyman" /><ref name="Linn2003" /><ref name=":2" /><ref name="NRK2" />

Vrba arbeidet i «Kanada», avdelingen der eiendeler og verdisaker for de som ble gasset ble sortert og videresendt. Hovedjernbanelinjen mellom [[Wien]] og [[Kraków]] gikk mellom Auschwitz I og Birkenau, og ved et kort sidespor var det en plattform der vognene med deporterte personer ble tømt. Gulvet i godsvognene var dekket av etterlatt bagasje. Han fant i forbindelse med dette arbeidet litt mat som ga ham bedre muligheter til å overleve. Det tok et par timer å rydde et tog. Etter seks måneder ble Vrba flyttet til [[Auschwitz-Birkenau]] som var utryddelsesleiren knyttet til [[Auschwitz]]-komplekset. Kanada-kommandoen ble opprinnelig innkvartert i blokk 4 i Auschwitz I, i januar 1943 ble den flyttet til blokk 16 i Birkenau.<ref name="Vrba1998" />{{rp|59–64}}

I forbindelse med arbeidet i Kanada-kommandoen var han til stede da jernbanetransportene ankom, og han la merke til hvor lite de deporterte visste om Auschwitz. Vrba registrerte at flere hadde med seg klær for ulike årstider og kjøkkenutstyr, noe som for Vrba tydet på at de trodde på det dreide seg om forflytting og bosetting et annet sted.<ref name="Vrba1998" />{{rp|59}} 

Vrba la merke til at det innenfor Auschwitz ikke var så strengt hemmelighold, og informasjon gikk fra SS til kapos og til vanlige fanger. Praktisk talt alle fanger i leiren visste hva som ville skje med nyankomne som selv ikke visste noe: Vrba møtte ikke en eneste deportert som kjente til drapsanlegget på forhånd. Han mente at hemmelighold var avgjørende for at massemordet og tyveriet i Auschwitz kunne pågå uforstyrret i over to år.<ref name="Vrba1998" />{{rp|70–71}}

Jødenes passive holdning var etter Vrbas vurdering ikke resultat av deres underlegenhet slik nazistene hevdet. Vrba mente at jødenes lydighet skyldtes håp om å unnslippe den tiltagende antijødiske volden på hjemstedet: De håpet å komme til et relativt tryggere bosettingsområde eller i det minste at de kunne overleve i et slags jødisk reservat i øst.<ref name="Vrba1998" />{{rp|70–71}}

Når et tog med deporterte var på vei, ble 100–200 fanger i ''Aufräumungskommando'' bevoktet av 10–15 SS-menn sendt til jernbanerampen. Rampen ble bevoktet av rundt 50 bevæpnede SS-menn. Togene besto av 20–40 godsvogner, i noen tilfeller 50–60. Vrba var vitne til at det kom tog fra Frankrike, Belgia, Nederland, [[Theresienstadt]], Slovakia, Polen, Hellas og det vestlige Ukraina. Vrba anslo at han i perioden august 1942–juni 1943 var tilstede ved 100 til 300 ankomster (han tok ikke notater og kunne ikke gjøre et mer nøyaktig anslag). Hver vogn hadde 80 personer, i noen tilfeller 100 eller flere, og de hadde vært underveis i 2–10 dager. Når vognene var veldig overfylte kunne det være flere titalls døde ved ankomst. De deporterte hadde som regel med seg nok mat, men de fikk ikke særlig drikkevann i løpet av reisen.<ref name="Linn2003" /><ref name="Vrba1998" />{{rp|59–64}} 

Han så hvordan de nyankomne ble sortert, slik at unge og arbeidsføre fikk leve, mens flertallet ble avlivet. Sorteringen ble gjort av en lege i SS. De som fikk leve for å arbeide ble registrert, mens de som ble sendt i gasskammeret ble ikke registrert. Fra jernbanerampen på utsiden av leiren ble fangene fraktet med lastebil til gasskammeret (sporet ble forlenget inn i Birkenau våren 1944 da Vrba flyktet). Vrba anslo at 80–90 % av de deporterte ble gasset rett etter ankomst.<ref name="Vrba1998" />{{rp|59–64}}<ref name="Linn2003" />

===Forberedelser til holocaust i Ungarn===
{{se også|Holocaust i Ungarn}}
[[Fil:Arrival platform at Birkenau.jpg|miniatyr|Ankomstplattformen i Birkenau anlagt i 1944 i påvente av jøder fra Ungarn. Foto fra [[Auschwitzalbumet]] litt over en måned etter at Vrba og Wetzler hadde flyktet.]]
I midten av januar 1944 la han merke til at det ble anlagt et nytt jernbanespor inn i Birkenau, noe som ville forenkle arbeidet med å føre nyankomne til gasskammeret. Den ikke-jødiske tyske [[kapo]]en «Yup» (internert på grunn av fagforeningsarbeid og merket med rød trekant som politisk fange) som arbeidet på en ny jernbaneplattform (ankomstrampe) fortalte at SS ventet omkring én million ungarske jøder, og at den gamle rampen på det åpne området mellom Auschwitz I og Birkenau ikke var tilstrekkelig til å håndtere slike mengder. Ungarn hadde på den tiden det største, intakte jødiske samfunnet i Europa og hadde til da vært beskyttet av landets regjering.<ref name="NRK2" /><ref name="Vrba1998" />{{rp|58–59, 67–69}}

Forberedelsen innebar forlengelse av sidesporet 2 kilometer fra den opprinnelige plattformen nesten til drapsanlegget inne i Birkenau. Ifølge Vrba ville dette forenkle logistikken betydelig. Vrba aksepterte straks Yups forklaring og la daglig merke til anleggsarbeidet der hundrevis av fanger medvirket på jernbanesporet og den nye plattformen. Vrba ble også fra andre kapos fortalt at dette var forberedelser til å ta mot ungarske jøder. De jødiske ungarerne ble omtalt som «ungarsk salami» i SS-sjargong, med henvisning til den typiske maten fangene tok med på lange reiser, mat SS-menn tok selv (nederlendere hadde med seg ost, fra Frankrike kom det sardiner og fra Hellas oliven).<ref name="Vrba1998" />{{rp|58–59, 67–69}}<ref name="Linn2003" /><ref name="NRK2" />

Tyskland okkuperte Ungarn 19. mars 1944.<ref name="Bartrop"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1988 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105556 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017030948504 | side = }}</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=398–399}}{{sfn|Braham|2002|p=36}} SS-offiseren [[Adolf Eichmann]] og hans ''[[Sondereinsatzkommando Eichmann]]'' kom 21. mars 1944 til Budapest<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Erez" /><ref name="Cesarani 2005 197">{{Harvnb|Cesarani|2005|p=197}}</ref>{{sfn|Braham|2004|p=177}} og en uke senere var en landsdekkende plan for internering og gettoer klar. Tyske og ungarske representanter ble enige om deportasjon av absolutt alle jøder i Ungarn.{{sfn|Vagi|2013|p=Ii-Iii}}{{sfn|Vagi|2013|p=104}} Forberedelser og planlegging pågikk i april og tidlig mai, blant annet var [[Rudolf Höß]] i Budapest for å diskutere fremdriftsplanen for deportasjonene med [[Adolf Eichmann]] og de ungarske statsbanene ([[MÁV]]).{{sfn|Vagi|2013|p=X}} Deportasjonene til Auschwitz begynte 15. mai 1944 og pågikk deretter i stort tempo.

=== Forberedelse til flukt ===
[[Fil:Telegram, Vrba and Wetzler escape, Auschwitz, 8 April 1944.jpg|thumb|Telegram 8. april 1944 fra Gestapo i Auschwitz til [[RSHA]] i Berlin om Rosenbergs (Vrbas) og Wetzlers flukt. Dette var den eneste administrative dokumentasjonen på at de to eksisterte.<ref name="Vrba1998" />{{rp|72}}]]
Straks Vrab kom til Auschwitz skal han ha sagt til en venn: «Jeg skal flykte fra dette stedet.»<ref name="Linn2003" /> Vrba antok at han ville ha godt utgangspunkt til å fortelle verden utenfor om Auschwitz: Han hadde vært der i to år og hadde god kjennskap til utforming og drift av anlegget. Han hadde vært 6 måneder i Auschwitz I og deretter i Birkenau, og arbeidet i ''Aufräumungskommando'' innebar at han jevnlig gikk fra innkvarteringen til den opprinnelige jernbanerampen som lå mellom leirene.<ref name="Vrba1998" />{{rp|71–73}} 

Fra «Kanadas» lagerområde kunne han på klare dager se kirkespiret i byen [[Oświęcim]] (Auschwitz) mindre enn fem kilometer unna. I forbindelse med annet arbeid utenfor leiren visste han at den lille elven Soła skilte konsentrasjonsleiren fra byen. Vrba kjente også til mye konkret som hadde foregått der siden han ankom. På grunn av nøye overvåkning av arbeidet, og hyppige ransakinger unngikk han å ta notater (forsøk på kommunikasjon med verden utenfor var livsfarlig), og han ville basere seg på utelukkende på sin egen gode hukommelse.<ref name="Vrba1998" />{{rp|71–73}}

I 1943 fikk han i oppdrag å være protokollfører (''Registrar'') for karanteneleiren, noe som ga ham innblikk i antallet personer transportert inn i leiren. Som funksjonær kunne han bevege seg noe friere rundt i leiren enn andre fanger. Fra medfanger, blant medlemmer av ''[[Sonderkommando]]'' som ble tvunget til å hjelpe til med gassing og brenning av lik, fikk han informasjon om hvordan gasskamrene fungerte og en etikett fra en beholder merket [[Zyklon B]].<ref name="Linn" /><ref name="Vrba1998" />{{rp|64}}<ref name="NYT" /><ref name="Wyman" /><ref name="Linn2003" /><ref name=":2" /><ref name="NRK2" />

En dag mens han arbeidet med ofrenes etterlatte bagasje fant han et atlas blant noen skolebøker. Han studerte i smug siden om Schlesien noen minutter: Han fant ut at Oświęcim lå 50 kilometer nord for grensen og at elven [[Soła]] rant i omtrent rett linje nordover fra grensen. Vrba ville derfor ganske enkelte følge elven Soła oppstrøms mot grensen.<ref name="Vrba1998" />{{rp|74}}

Vrba planla opprinnelig å flykte 26. januar 1944 sammen med polskfødte Charles Unglück fra Frankrike. På grunn av praktiske problemer kom ikke Vrba til det avtalte møtestedet i tide. Unglück forsøkte da å rømme alene og ble drept samme dag.<ref name="Vrba1998" />{{rp|71}}

Den neste planen var i samarbeid med [[Alfréd Wetzler]], han kom som Vrba fra Slovakia. Vrba kjente Wetzler fra [[Trnava]] der Vrba bodde til han ble deportert. Mer enn 600 jødiske menn (inkludert Wetzlers far og brødre) ble deportert fra Trnava i 1942 og våren 1944 var bare Vrba og Wetzler i live. Wetzler arbeidet først som ''Schreiber der Leichenkammer'' (likhusets protokollfører) og senere som ''Blockschreiber''.<ref name="Vrba1998" />{{rp|71–73}}

Det var ingen organisert motstandsgruppe som sto bak fluktplanene og ingen kjente til fluktplanene. Det var mange angivere også blant fangene, og Vrba tok ikke sjansen på å snakke med noen. Heller ikke med Wetzler diskuterte han den konkrete ruten etter flukten, utover at de ville til hjemlandet Slovakia, blant annet fordi de der ikke ville bli avslørt av språket. I Slovakia ville de søke kontaktpersoner som kunne hjelpe med å formidle opplysningene de hadde. De planla å flykte mandag 3. april og utsatte flukten til 7. april på grunn av praktiske problemer.<ref name="Vrba1998" />{{rp|71–73}}

===Flukt fra Auschwitz til Slovakia===
Vrba og Alfred Wetzler klarte å rømme fordi de på dagtid arbeidet utenfor det elektriske gjerdet. Sammen snek de seg 7. april 1944 til et gjemmested på et plankelager dynket med tobakk og bensin, slik at de antok hundene ikke ville spore dem. Gjemmestedet hadde vært brukt ved tidligere fluktforsøk. Det lå om lag 300 meter øst for krematorium V i den uferdige seksjon BIII. Alarmen gikk klokken 18:00 fredag 7. april (Vrba hadde klokke). De to ble værende i skjul i tre netter inntil leirledelsen antok at de hadde kommet seg ut av leiren, og da letingen ble avblåst snek de seg ut gjennom det ytterste gjerdet på kvelden mandag 10. april.<ref name="Vrba1998" />{{rp|72, 74}}<ref name="Linn2003" /><ref name="NRK2" /> De hadde fått hjelp av sovjetiske krigsfanger til å innrette gjemmestedet.<ref>Stargardt, N. (2007). ''Witnesses of war: children's lives under the Nazis.'' Vintage/Random House.</ref><ref name="Lentin, R. 2004">Lentin, R. (Ed.). (2004). ''Re-presenting the Shoah for the 21st Century.'' Berghahn Books.</ref> 

De var barbert på hodet og kledd i stripete fangeklær, slik at de ikke kunne regne med hjelp fra lokalbefolkningen utenfor leiren.<ref name="Linn" /><ref name="NYT" /><ref name="Linn2003" /><ref name=":2" /> Etterlysning ble telegrafert til alle [[Gestapo]]-stasjoner, [[Kriminalpolizei|Kripo]]-stasjoner og til [[Sicherheitsdienst]]; etterlysningen skal også ha nådd [[Heinrich Himmler]].<ref name="Linn2003" />

De gikk til fots over 100&nbsp;km til grensen mot Slovakia, og fikk litt hjelp av polakker underveis. De forsøkte å unngå kontakt med sivile nær leiren fordi mange etniske tyske hadde blitt bosatt i denne delen av Schlesien. Den første uken beveget de seg bare om natten og i sørlig retning, og i flatlandet rundt Auschwitz passerte de flere satelittleirer med slavearbeidere. Fra Birkenau hadde de klart å få med seg 3–4 kilogram brød som de rasjonerte nøye. Om natten mistet de ofte retningen og havnet blant annet alt for langt vest og kom inn i [[Bielsko-Biała]] 13. april. I utkanten av Bielsko-Biała fikk de hjelp av en eldre polsk kvinne som lot dem være der en dag, og som ga dem mat. Vrba og Wetzler snakket begge godt polsk og skaffet seg slik god oversikt over situasjonen rundt byen. Andre etnisk polske de møtte på vei sørover var veldig forsiktige, unngikk å snakke med flyktningen og stengte dørene. I noen tilfeller var det barn som tilsynelatende tilfeldig mistet mat på veien foran de to. Søndag 16. april ble de oppdaget av tyske soldater som løsnet skudd mens de to såvidt kom seg i skjul i en skog mens de kastet fra seg forsyningene for å unnslippe.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.martingilbert.com/blog/rudolf-vrba-and-alfred-wetzlers-escape-from-auschwitz-april-1944/|tittel=Rudolf Vrba and Alfred Wetzler's “Escape from Auschwitz, April 1944”|besøksdato=2024-02-10|dato=2016-04-01|fornavn=Martin|etternavn=Gilbert|språk=en-GB|verk=Sir Martin Gilbert}}</ref><ref name="Vrba1998" />{{rp|74–76}}<ref name="NRK2">''1944: Hva gjør vi med Auschwitz?'' Dokumentar vist på NRK2, 28. oktober 2020. Inneholder intervju med blant andre professorene Michael Berenbaum og [[Deborah Lipstadt]].</ref><ref name="Blom">{{ Kilde bok | forfatter = Blom, Anton | utgivelsesår = 1987 | tittel = Elie Wiesel og ansiktet i vinduet | isbn = 8202107474 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080601042 | side = }}</ref> 

Fluktruten gikk omtrent parallelt med jernbanelinjen fra Slovakia til Krakow. Deler av flukten gikk gjennom [[Beskidene]], og de ble vist vei til grensen av en polsk partisan. Etter 11 dager til fots i skjul kom de seg over grensen til Slovakia, først til landsbyen Skalité, ved [[Žilina]] 21. april.<ref name=":7" /><ref name="Linn" /><ref name="NYT" /><ref name="Linn2003" />