Redigerer Rotenon (avsnitt)

== Rotenon til bruk mot lakseparasitten ''Gyrodactylus salaris'' og fremmede arter ==

=== Bruksområde ===
Rotenon brukes for å fjerne alvorlige parasitter og sykdommer, slik som lakseparasitten ''Gyrodactylus salaris''. Det brukes også rotenon i situasjoner hvor det naturlige biologiske mangfoldet blir truet av [[Fremmed art|fremmede fiskearter]] som har blitt spredt utenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde ved menneskelig hjelp. Kort oppsummert kan effekten av fremmede arter være dramatisk, hvor man i de verste tilfellene opplever en utryddelse av lokale stedegne arter. Dette kan skje som følge av direkte konkurranse, genetisk innblanding/[[Hybrid|hybridisering]], [[predasjon]] eller sekundære effekter som ved at en [[Parasittisme|parasitt]]/[[sykdom]] innføres eller at vannkvaliteten forverres gjennom en [[trofisk kaskade]]. 

For hvert enkelt tilfelle vurderes hvilken biologisk konsekvens den nye introduksjonen har, og hvilken spredningsmulighet arten har til nye vann og vassdrag. Fisk er blant de mest ømfintlige organismene for rotenon. Det er derfor mulig å benytte konsentrasjoner som utrydder fisken mens mye av den resterende faunaen overlever. Konsentrasjonen som normalt benyttes ligger på om lag én liter CFT-Legumin (som inneholder 33 gram rotenon) per million liter vann (1000 m<sup>3</sup>). For bekjempelse av karpefisk må konsentrasjonen være noe høyere.

=== En seiglivet myte at ''alt liv'' drepes ===
Når det tilsettes vannmiljøet brytes det ned i løpet av kort tid, primært av sollys, luft og organisk materiale (se '''nedbrytning i vann'''). Rotenon er en ikke-selektiv [[gift]], hvilket betyr at det dreper både parasitten og verten, og en andel av bunndyrfaunaen med gjeller, som er sensitive til den konsentrasjonen av rotenon som benyttes. Det er derimot en seiglivet myte at rotenon "dreper alt liv", og som regel er det meste av taksa (90-95% i elver) tilbake etter få måneder til et år etter behandling.<ref>{{Kilde bok|tittel=The eradication of invasive species using rotenone and its impact on freshwater macroinvertebrates|etternavn=Kjærstad|fornavn=Gaute|utgiver=Doctoral theses at NTNU|år=2022|isbn=978-82-326-6270-8|utgivelsessted=Trondheim|side=1-100}}</ref> De taksa som var borte etter behandling var generelt også i utgangspunktet sjelden. I slike tilfeller er det vanskelig å skille mellom en effekt av rotenon og deteksjonssannsynlighet og/eller mellomårsvariasjoner. En minimal effekt på andre dyr enn fisk skyldes a) at det meste av mindre dyr som finnes innenfor et visst område i vassdraget, har hvilestadier i vann som ikke rammes, b) voksenstadier finnes på land (som f.eks. flyvende stadier hos insekter), c) de finnes oppstrøms behandlingsstrekket, eller d) arten reduseres kun i antall og et fåtall individer gjenoppbygger bestanden. Alt som ikke har gjeller, som f.eks. pattedyr og voksne amfibier, rammes generelt ikke av rotenonkonsentrasjoner som brukes mot fisk. [[Snegler]] og biller er også vist til å være svært tolerante taksa <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Effects of Rotenone Treatment on Lotic Invertebrates|publikasjon=int. rev. hydrobiology|url=https://doi.org/10.1080/03680770.1983.11897361?|dato=2011|forfattere=Kjærstad, Gaute; Arnekleiv, Jo Vegar|hefte=96|sider=58-71}}</ref>. I tillegg har for eksempel arter som [[elvemusling]] en atferd hvor den lukker seg, og tåler dermed korte perioder med rotenon i systemet <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Elvemusling i Fusta, Nordland – konsekvenser av rotenonbehandling i vassdraget og tiltak for å sikre bestanden av musling|publikasjon=NINA Rapport|url=https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2374952|dato=2015|forfattere=Larsen, Bjørn Mejdell|hefte=1189|sider=1-54}}</ref>. 

En midlertidig indirekte effekt vil oppstå ved at fugler og dyr som lever av fisk og bunndyr vandrer ut av området for å skaffe seg mat. Disse vender tilbake når fisk og bunndyr er reetablert i vassdraget. Kreps kan overleve rotenonkonsentrasjoner mange ganger høyere enn fisk. Lengden på eksponeringstiden vil også spille inn. Kreps som oppholder seg i grunne soner hvor nedbrytingen av rotenon skjer raskest har gode muligheter til å overleve. Amfibier, med unntak av rumpetroll som dør raskt av rotenonpåvirkning, har en rotenontoleranse et sted mellom fisk og kreps.

=== Fysiologisk effekt av rotenon ===
Giftvirkningen av rotenon skyldes stoffets spesifikke virkning på cellene. Rotenon blokkerer elektrontransportsystemet i mitokondriene, noe som medfører at cellenes åndedrett nedsettes. Rotenon er svært giftig for fisk på grunn av at gjellene raskt og effektivt tar opp stoffet. Fugler og pattedyr er motstandsdyktige mot rotenon både tilført gjennom munnen og huden i de konsentrasjoner som benyttes ved rotenonbehandlinger. For pattedyr og mennesker er det innånding av stoffet som er giftig. Rotenon er et krystallisk stoff. Damptrykket for rotenon er derfor svært lavt. Det vil derfor ikke dampe skadelige mengder rotenon, verken av behandlet vann eller konsentrert løsning under en behandling. Ved spyling med rotenonholdig vann brukes det vernemaske for at behandlere ikke skal bli eksponert for aerosoler (sprøytetåke) av fortynnet CFT-Legumin.

=== Nedbrytning i vann ===
Når man gjennomfører rotenonbehandlinger for å fjerne ''G. salaris'' vil all rotenonholdig vann bli ført med strømmen ut i sjøen. Det betyr at rotenon bare vil være tilstede i vassdraget i de timene behandlingen pågår. Rotenon brytes raskt ned, og akkumuleres ikke i næringskjeden. Nedbrytningshastigheten er svært avhengig av temperatur, oksygen, lysforhold og alkalinitet. Fra bekjempelsesaksjoner i USA er det rapportert om halveringstider på 1- 3 dager. Dette tilsvarer norske forhold på sommeren med høye vanntemperaturer.  Ved behandlinger på lave vanntemperaturer vil nedbrytningen ta lengre tid. Behandlingen i den 16 meter dype Vikerauntjønna i Trondheim kommune den 25. september 2014 viste en halveringstid på 7 dager. Alt rotenon var nedbrutt etter 3 og en halv måned. I dype innsjøer med temperatursjiktning med store mengder kaldt bunnvann vil nedbrytningen ta lengre tid. Ved rotenonbehandling like før islegging kan rotenon bestå i flere måneder. Man forsøker derfor å gjennomføre rotenonbehandling på den tiden av året når temperaturen ikke er veldig lav. Erfaringer viser at løsningsmidlene og emulgeringsmidlene brytes ned raskere eller like raskt som rotenon. Når rotenon er bort fra vassdraget er også løsningsmidlene borte. Ved behandlinger med CFT-Legumin blir det derfor kun analysert for konsentrasjon av rotenon i vannet som et mål på nedbrytning av CFT-Legumin.   

=== Rotenonbehandling i praksis ===
Rotenon tilføres i alle vannforekomster hvor problemet (fremmede arter) finnes. Ved bekjempelse av ekempelsvis lakseparasitten ''Gyrodactylus salaris'' må rotenon tilsettes alle vannforekomster hvor laks kan oppholde seg. Utfordringen består i å sikre tilstrekkelig høy konsentrasjoner av rotenon selv i de mest kompliserte områdene. En rotenonbehandling kombineres ofte med bygging av fiskesperrer. En fiskesperre gjør det mulig å dele opp området som skal behandles, og således forenkle behandlingen. Ved en rotenonbehandling vil rotenonløsning tilføres vassdraget i en forholdsvis kort periode (få timer). Rotenonbehandling foregår normalt om sommeren og høsten. Virkningen av rotenon er best og nedbrytingen raskest ved høye vanntemperaturer. Hvilket utstyr som benyttes til å dosere rotenon, avhenger av størrelsen på området som skal behandles og om det er en innsjø eller elver/bekker det dreier seg om. I innsjøer benyttes båter med pumper og slanger for utdosering av rotenon, mens i elver og større bekker blir rotenonløsningen pumpet gjennom en perforert slange som strekkes over vassdraget for å sikre god fordeling i vannmassene. I tillegg spyles elvebreddene på begge sider for å sikre god behandling i overgangssonen mellom vann og land. I mindre bekker benyttes dryppstasjoner som gir en konstant tilsetning av rotenon.