Redigerer Romulus og Remus (avsnitt)

==Krigen med sabinerne==
Ifølge Livius var [[Titus Tatius]] samtidig med Romulus, og konge over [[sabiner]]ne. Etter at det ble stor overvekt av mannlige innbyggere i Roma, ble nabostammen sabinerne invitert på fest. Der røvet romerne til seg de unge og angivelig ugifte sabinerkvinnene. Angivelig var Hersilia den eneste gifte kvinnen blant de røvede kvinnene, og henne giftet Romulus seg med.<ref>[https://pantheon.org/articles/h/hersilia.html «Hersilia»]</ref>

Kvinnenes pårørende forlangte at Titus Tatius skulle ta affære, og han erklærte romerne krig for å få kvinnene hjem.<ref>[[Titus Livius]]: ''Ab Urbe Condita'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0026:book=1:chapter=10&highlight=tatius bok 1, kapittel 9] (engelsk tekst)</ref>
[[Fil:Ninfeo_egeria.jpg|thumb|Egerias kilde ved [[via Appia]] i Roma.]]
Romerinnen Tarpeia la merke til armringene av gull som sabinerne bar rundt sin venstre arm. Hun fikk en av sine piker til å avtale et møte med kong Tatius, og lovet å slippe ham inn i sitadellet på Kapitolhøyden, om hun til gjengjeld fikk det sabinerne hadde på venstre arm. Tatius lovet henne dette, og som avtalt forrådte hun Roma og slapp inn de sabinske mennene en sen nattetime. Etterpå forlangte hun sin belønning. Ifølge én versjon ga sabinerne henne det de hadde på sin venstre arm - ikke gullet hun ønsket seg, men skjoldene, som de dynget oppå henne til hun døde av det. Men i en annen versjon sviktet Tarpeia slett ikke hjembyen sin, men innviet Romulus i sin plan om å lokke sabinerne til å gi fra seg skjoldene sine, slik at de i mindre grad kunne verge seg mot romerne. Ifølge Lucius Calpurnius Piso Frugi<ref>[https://theodora.com/encyclopedia/p2/piso.html Piso-familien]</ref> var det da hun sa at hun ønsket skjoldene - ikke armringene deres - at Tatius og hans menn i sinne tok livet av henne. Dette ville i så fall forklare hvorfor graven hennes der hun falt, ble vedlikeholdt, og hvert år tømte romerne ifølge Piso et [[drikkoffer]] der.<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater Henry A. Sanders: ''The myth of Tarpeia'' (s. 4) (1904)]</ref> [[Plutark]] spant videre på dette, og foreslo at siden Kapitolhøyden fikk sitt navn fordi det angivelig ble funnet et menneskehode der da Jupiter-tempelet ble reist, kunne det dreie seg om Tarpeias hode, ettersom [[Lucius Tarquinius Superbus|kong Tarquinius]] angivelig fikk henne gravd opp og flyttet til en annen grav. Plutark avviste samtidig at Tarpeia var datter av kong Tatius og tvunget til å leve i ekteskap med Romulus.<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater Henry A. Sanders: ''The myth of Tarpeia'' (s. 7) (1904)]</ref> 

Livius omskrev historien slik at Tarpeia møtte Tatius da hun var utenfor bymuren for å hente vann til ofringene. Varro tilføyde at hun var [[vestalinne]], og ifølge Plutark var det faktisk en Tarpeia blant de første vestalinnene. Dette forklarer hvorfor hun hentet vann utenfor bymuren, for vestalinnene brukte ikke [[brønn]]vann, men vann fra levende kildespring - i Roma enten Egeria-kilden eller Camenae<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater (s. 8-10)]</ref> utenfor [[porta Capena]].<ref>[https://www.britannica.com/topic/Camenae «Camenae», ''Britannica]</ref>

I én versjon oppgis Tarpeia å være kommandant på Kapitolhøyden. Plutark avviser dette og retter det til at Tarpeia var kommandantens datter, og forrådte Roma til Tatius av griskhet etter gullet i sabinernes halskjeder - her nevnes ikke armringer, heller ikke skjold, så det er gullet hun knuses under.<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater Henry A. Sanders: ''The myth of Tarpeia'' (s. 20) (1904)]</ref> Dette minner om sagnet om Demonike fra [[Efesos]] som ble knust under vekt av gullsmykkene hun oppga som sin pris for å forråde hjembyen sin til galleren Brennus.<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater Henry A. Sanders: ''The myth of Tarpeia'' (s. 31) (1904)]</ref> Den greske dikteren Simylos hadde nok Demonike i tankene da han skrev at Tarpeia var skyld i at Romas murer falt, og at gallerne hun hadde forrådt byen sin til fordi hun var forelsket i lederen deres, drepte henne med skjoldene sine.<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater Henry A. Sanders: ''The myth of Tarpeia'' (s. 22) (1904)]</ref>

En annen versjon av sagnet om Tarpeia forteller at hun som straff for sitt svik ble kastet ned fra Kapitolhøydens klipper, og at stedet er oppkalt etter henne, ''Rupes Tarpeia'' («[[Den tarpeiske klippe]]»). Kapitolhøyden ble iblant kalt ''Tarpeius Mons''. Klippene de dødsdømte ble kastet utfor, snur mot den nåværende ''piazza della Consolazione''.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Tarpeius_Mons.html Lacus Curtius: «Tarpeius Mons»]</ref>