Redigerer Romersk religion (avsnitt)

=== Religion i republikansk tid===
Romerne så på seg selv som svært religiøse, og de mente at de kunne takke gudene for byens suksess.<ref>{{Kilde bok|tittel=De Natura Deorum|etternavn=Cicero|fornavn=|utgiver=Loeb Classical Library|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=2.8|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Romerne tilba et stort antall guder og hadde flere måter å tolke gudenes vilje fra naturen rundt seg. 

'''Religionens plass i samfunnet'''

Religion og samfunnet forøvrig var tett sammenknyttet i republikansk tid. Romernes religion var dennesidig. Fokuset var på suksess her og nå, ikke etter døden. Forholdet til gudene var kontraktuelt og basert på et prinsipp man kaller do ut des – jeg gir for at du kan gi. Gudene ble spurt og håpet var at de skulle være velvillige.

'''Ritualer og pax deorum'''

Gudenes gunst – ''pax deorum'' – var viktig å opprettholde og sikre seg. Dette gjorde man gjennom regelmessig ritualistisk bønn og offerhandlinger, det man skulle ofre var noe av verdi til giveren.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/61361565|tittel=Roman religion|etternavn=M.|fornavn=Warrior, Valerie|dato=2006|utgiver=Cambridge University Press|år=|isbn=0521532124|utgivelsessted=Cambridge|side=6|sider=|kapittel=|oclc=61361565|sitat=}}</ref> I realiteten gjerne dyr som ble ofret. Ritualer preget samfunnet og all politisk aktivitet var innhyllet i religiøse rammer. Disse rammene foreskrev hvordan ritet skulle utføres for å sikre gudenes gunst.

Begivenheter og handlinger som vedrørte staten ble alltid ledsaget av ritualer. Det ble eksempelvis tatt varsler forut viktige beslutninger, offentlige embeter innebar religiøse forpliktelser og offerfester ble arrangert året rundt på bestemte dager. Romas suksess ble forklart med at Roma var flinke til å skaffe seg ''pax deorum.''
Ritualene kunne ta form av festivaler, offerhandlinger, bønner, løfter, eder. Disse forgikk på foreskrevne måter etter faste regler. Cicero definerte ''religio'' som ''cultus Deorum'', tilbedelsen av gudene, gudskulten. Romersk religion var ritualistisk. Rituelle handlinger, ikke tro, var i sentrum for kultene.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Romans and their gods|etternavn=Ogilvie|fornavn=R.M.|utgiver=Chatto & Windus|år=1969|isbn=|utgivelsessted=London|side=23|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ritualene var viktige fordi de romerske gudene krevde riktig rite korrekt utført i forhold til situasjonen som skulle bøtes på for å gjenopprette ''pax deorum.'' 

'''Prestekollegier'''

Statskulten var underlagt et kollegium av [[Pontifikalkollegiet|pontifekser]] (''Collegium Pontificum''), hvor lederen var [[Pontifex maximus|''pontifex maximus'']], en slags romersk yppersteprest. Blant de andre presteskap var [[Augur|augurerne]] som tok varsler, [[Flamen|flaminerne]] som forsto kulten for de ulike gudene, og [[Haruspex|haruspexerne]] som spådde ut fra dyrs innvoller og andre naturfenomener.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/61361565|tittel=Roman religion|etternavn=M.|fornavn=Warrior, Valerie|dato=2006|utgiver=Cambridge University Press|år=|isbn=0521825113|utgivelsessted=Cambridge|side=|sider=42-54|kapittel=|oclc=61361565|sitat=}}</ref>

Disse prestekollegiene var viktige fordi det var de som tolket varslene og dermed identifiserte hvilke guder som måtte blidgjøres og på hvilken måte det måtte skje.

Det romerske panteonet ble påvirket av kontakt med andre og etter hver som kontakten med den greske verden ble sterkere ble de gamle romerske guder i første omgang assosiert med de greske, og senere ble de helt identifisert med dem, og de rike [[Gresk mytologi|greske mytene]] ble knyttet til romerske motstykker. Jupiter ble oppfattet likt som [[Zeus]], Mars ble identifisert med [[Ares]], og så videre, men det var på samme tid viktige betydningsforskjeller mellom panteonene; Jupiter og de andre romerske guder mistet aldri helt deres italiske preg.  samtidig importerte og omdefinerte romerne flere greske og andre guder i republikansk tid som Cybele, Asklepios, Apollo, Castor og Pollux. Disse gudene ble senere tilbedt med både greske eller andre lokale riter og romerske riter i Romerriket.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/51340945|tittel=Roman religion : a sourcebook|etternavn=M.|fornavn=Warrior, Valerie|dato=2002|utgiver=Focus Pub./R. Pullins Co|år=|isbn=1585100307|utgivelsessted=Newburyport, MA|side=|sider=83-97|kapittel=|oclc=51340945|sitat=}}</ref>

Mot slutten av republikansk tid ble religiøse embeter samlet på færre og færre hender.  Presteskapene var politiske embeter som ikke må forveksles med våre dagers prester.  Augustus ble etterhvert medlem i alle prestekollegiene i løpet av etableringen av keiserriket.<ref>{{Kilde bok|tittel=Religions of Rome|etternavn=Beard, North, Price|fornavn=|utgiver=Cambridge University Press|år=1998|isbn=|utgivelsessted=|side=187|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>