Redigerer Romersk mytologi (avsnitt)

=== Andre myter ===
[[Fil:'Mucius Scaevola in the Presence of Lars Porsenna', oil on canvas painting by Matthias Stomer, early 1640s, Art Gallery of New South Wales.jpg|thumb|''Mucius Scaevola i nærværet til Lars Porsenna'', maleri av [[Matthias Stom]], tidlig på 1640-tallet.]]
[[Fil:Affreschi romani - polifemo presenza galatea - pompei.JPG|thumb|''[[Polyphemus]] hører ankomsten til Galatea''; fresko fra Pompeii, 45-79 e.Kr.]]
De karakteristiske mytene om Roma er ofte politiske eller moralske; det vil si at de handler om utviklingen av romersk regjering og institusjoner i overensstemmelse med guddommelig lov, som uttrykt i romersk religion, og med demonstrasjoner av de individuelles overholdelse av moralske forventninger, samlet i begrepet ''[[mos maiorum]]'' («forfedrenes vis»), eller det motsatte, at de mislykkes å gjøre så.<ref>[http://www.brillonline.nl/subscriber/entry?entry=bnp_e810120 «Mos Maiorum»]{{Død lenke|dato=september 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Brill Online''.</ref> Cicero kom stadig tilbake til den romerske selvbevissthet om egen religiøsitet, sammenlignet med andre folk. I teksten ''Om svaret til varseltyderne'' slo han fast at «... i vår fromhet (''pietas''), i religion (''relgio'') og i den særegne innsikten (''sapientia'') vi har, det vi anerkjenner er at alt styres og forvaltes av gudenes vilje og makt, at vi har overgått alle folkeslag og nasjoner.»<ref>Cicero: ''De Haruspicum responso'' 19, sitert fra Undheim, Sissel (2010): «Innledende essay» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, ISBN 878-82-525-7254-4, s. XVI</ref> Hva romerne selv la i begrepet om forfedrenes vis som rettesnor og for både moral og religion, endret seg nok over tid. Det var stor vilje til å tolke mytene og diskutere dem. I sin innledning til måneden juni skrev Ovid at «Også om opphav til denne månedens navn er det tvil: Når alle er blitt beskrevet, så velger du selv den forklaringen du liker.»<ref>Undheim, Sissel (2010): «Innledende essay» i: ''Romersk religion'', Verdens hellige skrifter, ISBN 878-82-525-7254-4, s. XVII</ref>

* [[Sabinerinnerovet]] forklarte betydningen av sabinerne i dannelsen av den romerske kulturen som en forening mellom to stammer/folk, og Romas vekst gjennom konflikt og allianse.
* [[Numa Pompilius]], den andre [[Konge av Roma|kongen av Roma]] etter Romulus, var av sabinsk herkomst og ble ektefelle av [[Nymfe (mytologi)|nymfen]] [[Egeria (mytologi)|Egeria]]. Han er forstått som den fredsommelige og kloke kongen som opprettet mange av Romas juridiske og religiøse institusjoner.
* [[Servius Tullius]], den sjette kongen av Roma hadde en mystisk opprinnelse som ble fritt mytologisert av senere romerske forfattere. En vanlig versjon er at han var av fri slave av etruskisk opprinnelse, og ble gift med en datter av Romas andre etruskiske konge, [[Tarquinius Priscus]]. Andre tradisjoner forsøkte å gi ham et guddommelig opphav, og gjøre ham til en elsker av gudinnen [[Fortuna]]. Han er tradisjonelt kreditert for å ha opprettet festivalen Compitalia (latin: ''Ludi Compitalicii'') som feiret de hjemlige husgudene for veikryssene, og for å ha bygget templer for Fortuna og [[Diana (gudinne)|Diana]].
* [[Den tarpeiske klippe]] er et høyt og bratt stup i sørenden av [[Kapitolhøyden]] med utsyn over [[Forum Romanum]], som ble benyttet som et sted å henrette forrædere, og den første som ble henrettet var Tarpeia, en [[Vestalinnene|vestaprestinne]], som forrådte Roma ved åpne byens porter for fienden i løfte om smykker. Hennes forræderske forfengelighet gjorde at hun ble kastet i døden.
* [[Lucretia]]s ofring av seg selv ved at hun begikk selvmord etter at hun ble krenket av voldtekt, førte til at det romerske monarki ble veltet og etableringen av [[den romerske republikk]]
* [[Cloelia]] var en modig romersk kvinne som ble tatt som gissel av den etruskiske kongen [[Lars Porsena]] som førte krig mot Roma, men hun rømte sammen med en gruppe romerske jomfruer, kun for å bli utlevert igjen.
* [[Horatius Cocles]] («Horatius den enøyde») var en modig romersk soldat som alene forsvarte broen [[Pons Sublicius]] over elven [[Tiber]] og forhindret at Lars Porsenas hær krysset elven.
* [[Gaius Mucius Scaevola|Mucius Scaevola]] var en modig romersk ungdom som overfor Lars Porsena stakk sin høyre hånd i leirbålet for å bevise sin lojalitet til Roma.
* [[Caeculus]] var en nevø av to guddommelige tvillinger (''divi fratres''). Deres søster ble gjort gravid av en gnist fra arnen som var guden [[Vulkan (gud)|Vulkan]]. Som voksen grunnla han byen Praeneste (dagens [[Palestrina]]), 35&nbsp;km øst for Roma, med en gruppe likesinnede.<ref>Smith, William (1873): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aalphabetic+letter%3DC%3Aentry+group%3D2%3Aentry%3Dcaeculus-bio-1 «Cae'culus»] i: ''Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology'', London.</ref> Hans myte ligner på fortellingen om Romulus og Remus, men også som et minne om den religiøse festivalen [[Ver sacrum]],<ref>Dumézil, Georges (1974): ''La religion romaine archaique'', del I, kapittel 5</ref> som var knyttet til [[votum]], å sverge et egenoffer til en guddom, som å ofre sitt liv i krig i bytte for seier.
* [[Marcus Manlius Capitolinus]] var en konsul som sammen med en liten gruppe menn forsvarte en borg (arx) i Roma mot en gallisk beleiring mens resten av byen var forlatt. Mens gallerne forsøkte i stillhet å erobre [[Kapitolhøyden]], ble Manlius vekket av de hellige gjess som kaklet, sprang til og slo gallerne tilbake.<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D5%3Achapter%3D47 ''The History of Rome'', Book 5.47]</ref><ref>Bremmer, J.N.; Horsfall, N.M. (1987): Roman Myth and Mythography, University of London Institute of Classical Studies, s. 49–62.</ref>
* [[Gnaeus Marcius Coriolanus]] var en romersk general som viste stort mot i beleiringen av byen Corioli, noe som ga hans tredjenavn ''Coriolanus''. Senere ble han av politisk grunner forvist fra Roma, og gikk da i allianse med sine tidligere fiender og ledet et angrep mot Roma. Felttoget ble avsluttet da hans mor og hustru overtalte ham til å spare sin fødeby.<ref>Titus Livius (Livy): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026%3Abook%3D2%3Achapter%3D39 The History of Rome, Book 2.39]</ref>
* Ankomsten av den anatoliske gudinnen [[Kybele#Romerske Kybele|Kybele]] til Roma, som romerne oppfattet som Magna Mater («Store Mor») og tok offisielt hennes kult til seg i løpet av andre punerkrig (218 til 201 f.Kr.).<ref>Bremmer, J.N.; Horsfall, N.M. (1987): ''Roman Myth and Mythography'', s. 105–111.</ref>