Redigerer Romersk kunst (avsnitt)

=== Definisjon av romersk kunst ===

Det har vært hevdet at romersk kunst, med unntak av [[romersk arkitektur]], har bygd på [[figurativ kunst]] fra tidligere tider i en slik grad at den ikke har noen egen karakter. Det har alltid vært vanskelig å finne en samlende definisjon av romersk kunst som favner over hele det veldige [[Romerriket]]. Hverken geografiske, kronologiske, etniske eller stilistiske er tilfredsstillende. [[Romersk litteratur]] kan bli definert [[Lingvistikk|lingvistisk]] etter språk, selv om mesteparten ble skrevet av forfattere som ikke var etniske romere. 

[[Fil:Roma Arch of Titus inside.jpg|thumb|left|150px|''Titusbuen'' fra år [[81]] e.Kr.]]
Romersk kunst kan forsøksvis defineres som all kunst produsert på romersk territorium, men en geografisk definisjon omfavner ikke stilistisk forskjellige verker. En definisjon langs etniske retningslinjer i det multietniske Romerriket hvor ''[[Pax Romana]]'' tillot fri flyt av mennesker og kunstnere fra ulike hjørner av riket. Statuer hogd i [[Athen]] ble sendt til Roma og keiserportretter ble sendt fra Roma til rikets ytterkanter. Politisk historie gir liten grad av skillelinjer av stilistisk betydning. Markante forskjeller som grov [[Realisme (kunst)|realisme]] og forfinet gresk [[klassisisme]] ble praktisert på samme tid.<ref>Honour, Hugh & Fleming, John (1982): ''A World History of Art''. Side 166</ref>

Innen romerriket ble det skapt et politisk og økonomisk rammeverk hvori den kreative aktiviteten kunne blomstre i henhold romersk smak og temperament. Materialene og teknikkene var ikke ukjente for greske kunstnere, men det var romersk patroner og romersk kunstmarked som dannet og fremmet romersk kunst. Det er likevel mulig å identifisere noen romerske elementer og romerske dyder i romersk kunst. Kanskje først og fremst i portrettene fra den sene republikanske perioden hvor eksempelvis en romersk kvinne blir portrettert med sitt overlegne uttrykk av verdighet og tyngde ved siden av sin uskjønne ektemann. De patrisisk portrett er ikke bare av eldre menn, men av forretningsmannen som en aktet eldre, selve ''pater familias''. Figurene på relieffrisen ''Ara Pacis Augustæ'' fra 13-9 f.Kr., alteret for den augustianske fred, er tilsvarende romersk alvorstung og realistisk til tross for den komplekse [[allegori]]en som er innebygget.

På den motsatte enden av alvorsportrettene finnes triumfene over romersk seirer og makt, virkeliggjort i [[triumfbue]]n som reiser seg uten noen egentlig praktisk betydning. Den første bevarte triumfbue har sin opprinnelse hos [[Augustus]], mens den første som er nevnt i kildene er fra andre århundre f.Kr. etter [[Punerkrigene|krigene mot punere]] ([[Karthago]]). [[Titusbuen]] fra år [[81]] e.Kr. er kanskje et av de beste eksempler; den er bygget i betong og dekket av marmor, og reflekterer en romersk disiplinert orden.