Redigerer Romersk-britonsk kultur (avsnitt)

== Slutten på romersk styre ==
[[Fil:Statue St-Gildas 0708 NB1.jpg|thumb| Statue av Gigdas.]]
Mot slutten av 300-tallet ble Romerriket stadig mer svekket konstante fraksjonskonflikter og drap i makteliten, militærkupp, blant annet fra militæret i Britannia, og parret med økonomisk nedgang, epidemiske sykdommer, og ukontrollerbar [[Folkevandringstiden|folkevandring]] av barbariske stammer som stanget mot Romerrikets ytre grenser. Riket begynte å fragmentere i mindre riker som ble styrt av krigsherrer.

Britannia var en av de mest lojale provinsene i Romerriket fram til dets nedgang. Grunnet barbarenes invasjoner av de romerske grensene ble det indre presset økt. Til sist beordret keiser  [[Honorius]] troppene i Britannia til kontinentet for å kjempe mot barbarene. [[Konstantin III (motkeiser)|Konstantin III]] gjorde opprør mot Honorius og tok troppene til [[Gallia]], men ble senere anerkjent som medkeiser.

Etter at romerne forlot Britanna ble de gjenværende romersk-britonerne bedt av Honorius til å «se til sitt eget forsvar». En skriftlig bønn fra Britannia ble rettet til general [[Flavius Aëtius]], kjent som «det britiske stønn», ''gemitus Britannorum'', nedtegnet av [[Gildas]] i hans verk ''[[De excidio et conquestu Britanniae]]'' («Om ødeleggelsen og erobringen av Britannia»). Romerne kunne ikke hjelpe dem. Den romerske hæren hadde forlatt Britannia for godt.