Redigerer Romantikken (avsnitt)

== Tysk romantikk ==
=== Høyromantikken ===
[[Napoleonskrigene]] virket til at ulike romantiske strømninger samlet og forsterket seg på det tyskspråklige området og spredte seg derfra med fornyet kraft. Romantikken hadde dertil viktige filosofiske forutsetninger i [[Kant]]s og [[Fichte]]s spekulative tenkning, og ble selv en forutsetning for [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel|Hegel]]s filosofi.

Den tyske romantikkens fødsel knyttes spesielt til en artikkelserie utgitt av [[Friedrich Schlegel]] mellom [[1798]] og [[1800]]. Forestillingen om en «progressiv universalromantikk» går tilbake til ham.<ref>[http://plato.stanford.edu/entries/schlegel/ «Friedrich Schlegel»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref><ref>Maertz, Gregory (1998): [https://books.google.no/books?id=dhyp0jQEKQ8C&pg=PA14&lpg=PA14&dq=%C2%ABprogressiv+universal+romance%C2%BB&source=bl&ots=cRfvwWAcqN&sig=C-nQbRIdYdplaKFRGxwe7ANjMdI&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiRwNSFvvfLAhUuSJoKHdsIBtYQ6AEIGTAB#v=onepage&q=%C2%ABprogressiv%20universal%20romance%C2%BB&f=false ''Cultural Interactions in the Romantic Age: Critical Essays in Comparative Literature''], SUNY Press, s. 14</ref> [[Friedrich Schleiermacher]] opponerte mot rasjonalismen, og mente at uendelighetsfølelsen var religionens dypeste vesen.<ref>[http://plato.stanford.edu/entries/schleiermacher/ «Friedrich Daniel Ernst Schleiermacher»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''</ref> [[Friedrich Schelling]], den «nye Platon» som han er blitt kalt, er uløselig forbundet med den romantiske naturfilosofi (se nedenfor).<ref>[http://www.iep.utm.edu/schellin/ «Friedrich Wilhelm Joseph von Schelling (1775—1854)»], ''Internet Encyclopedia of Philosophy''</ref> [[August Wilhelm Schlegel]]s oversettelser av blant annet [[William Shakespeare]], gav også viktige impulser til romantikken.<ref>Paulin, Roger (2016): [https://books.google.no/books?id=MKByCwAAQBAJ&pg=PA91&lpg=PA91&dq=August+Wilhelm+Schlegel+%2B+Shakespeare&source=bl&ots=D5Rg1fI5p7&sig=h8nFDXxMt8cVQ07sCZtVvzv_yhs&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjBqPq1wPfLAhWBC5oKHT53COsQ6AEITzAO#v=onepage&q=August%20Wilhelm%20Schlegel%20%2B%20Shakespeare&f=false ''The Life of August Wilhelm Schlegel, Cosmopolitan of Art and Poetry''], Open Book Publishers, s. 91</ref> Schelling, Fichte, [[Goethe]], Schleiermacher og brødrene Schlegel reiste sammen en (natur)filosofisk preget romantikk som knyttes til universitetsmiljøet i byen [[Jena]], og betegnes gjerne som Jenaromantikk, høyromantikk/universalromantikk.<ref>Johnson, Laurie Ruth (2002): [https://books.google.no/books?id=-qidCgAAQBAJ&pg=PP9&lpg=PP9&dq=Jena+Romanticism&source=bl&ots=Tf9DxZH38H&sig=IGRJICatH7Z-Bo0AeV03WHQsr5k&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiwnJ7zwPfLAhUCEpoKHcYoDOoQ6AEIMzAG#v=onepage&q&f=false ''The Art of Recollection in Jena Romanticism''], Walter de Gruyter GmbH & Co KG, kapittel 1</ref>  Retningen ble toneangivende for en rekke romantiske tyske diktere, eksempelvis [[Novalis]], [[Ludwig Tieck]] og [[E.T.A. Hoffmann]].

=== Nasjonalromantikken ===
[[Fil:Grimm.jpg|thumb|Brødrene [[Brødrene Grimm|Jacob og Wilhelm Grimm]] var fra Heidelberg.]]
Den ''nasjonalromantiske'' retningen, også kalt ''Heidelberg-romantikken'' etter den tyske byen Heidelberg,<ref>[http://www.uni-heidelberg.de/press/news/news06/press443_e.html «Heidelberg Romanticism 200 Years On»] {{Wayback|url=http://www.uni-heidelberg.de/press/news/news06/press443_e.html |date=20160419074235 }}, Universitetet i Heidelberg 23. oktober 2006</ref> tar utgangspunkt i filosofen [[Johann Gottfried von Herder|Herder]] og hans tanker om folkekultur (''Volksgeist'').<ref>Hamilton, Andrew (20. mai 2011): [http://www.counter-currents.com/2011/05/herders-theory-of-the-volksgeist/ Herder’s Theory of the Volksgeist], ''Counter-Currents Publishing''</ref><ref>Steinby, Liisa (2009): [http://septentrio.uit.no/index.php/1700/article/viewFile/2760/2613 The Rehabilitation of Myth: Enlightenment and Romanticism in Johann Gottfried Herder’s ''Vom Geist der Ebräischen Poesie''] (PDF), Universitetet i Oslo, DOI: http://dx.doi.org/10.7557/4.2760</ref> Han hadde alt på [[1700-tallet]] gitt ut en samling [[folkevise]]r fra ulike deler av verden, for å vise og begrunne at alle folkeslag hadde hver sin særpregede kultur. Dette ga støtet til den nasjonalromantiske vekkelsen i mange tyske stater. [[Brødrene Grimm]] ga ut eventyr og sagn, og poetene [[Achim von Arnim]] og [[Clemens von Brentano]] ga ut folkelig poesi, og deres arbeid fikk store konsekvenser langt utenfor det tyskspråklige området. Alt som kunne knyttes til nasjonen eller folkets historie ble ansett som verdifullt, og verdt å formidle gjennom kunsten. For i folkekulturen, ofte forstått synonymt med kulturen i primærnæringene (bondekulturen), mente man å finne den reneste og naturligste form for kultur: den som hadde fått utvikle seg gjennom tusenvis av år og i nærkontakt med naturen. I denne sammenheng snakket man også om ''das gesunkene Kulturgut'', det de fleste andre hadde glemt, men som hadde overlevd på bygdene.<ref>Dow, James R. (Januar/april 2014): [http://www.jstor.org/stable/10.2979/jfolkrese.51.1.49?seq=1#page_scan_tab_contents «Hans Naumann's ''gesunkenes Kulturgut'' and primitive ''Gemeinschaftskultur''»] i: ''Journal of Folklore Research'' 51(1), s. 49-100</ref>