Redigerer Rolf Gerhardsen (avsnitt)

== Kald kriger ==

Under [[den kalde krigen]] ble han ofte beskyldt for å bruke ''Arbeiderbladet''s nettverk til å overvåke kommunistenes kamp om strategiske posisjoner i fagbevegelsen. Historikeren [[Lars Borgersrud]] kaster lys over denne siden av Rolf Gerhardsens virke i boka ''[[Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig]]'' der han skriver at Rolf Gerhardsen allerede under sitt arbeid i Den norske legasjon i Stockholm under krigen der han arbeidet ved ''pressekontoret'' som i realiteten fungerte som en etterretningssentral.<ref>{{Kilde bok| forfatter= [[Lars Borgersrud]] | utgivelsesår= 2001 | tittel= Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig | utgivelsessted=Oslo | forlag=Oktober | side=58 | isbn=82-495-0050-4 | kommentar=«''Pressekontoret drev offisielt med presse- og informasjonsvirksomhet, viktigere var imidlertid dets etterretnings- og kureraktiviteter, på siden av den øvrige legasjonen.''»}}</ref> Pressekontoret var ledet av [[presseattaché]] [[Jens Schive]] og bemannet av pressefolk fra [[A-pressen]] med [[Reidar Hedemann]] som sentral drivkraft inntil Rolf Gerhardsen fra 1943 ble kontorets førende skikkelse. (Borgersrud, s. 58). I [[1948]] kunne han i kraft av sin bror, statsministeren, påtvinge etterretningssjef [[Asbjørn Bryhn]] samarbeidet med ''Arbeiderblad''-journalisten [[Per Monsen]], som offisielt var ansatt som presseattaché ved ambassaden i Berlin, men som i virkeligheten var utsendt av Gerhardsen for å jakte på den beryktede [[sabotasje|sabotøren]] og Sovjetagenten [[Ernst Wollweber]] (Borgersrud, s. 59). Også [[Norsk Sjømannsforbund]] ble omgjort til et etterretningsnettverk underlagt Rolf Gerhardsens kontroll.<ref>{{Kilde bok| forfatter= [[Lars Borgersrud]] | utgivelsesår= 2001 | tittel= Fiendebilde Wollweber - Svart propaganda i kald krig | utgivelsessted=Oslo | forlag=Oktober | side=106 | isbn=82-495-0050-4 | kommentar=«''Som leder av den regionale Vigilance-komiteen i Skandinavia, omskapte [[Ingvald Haugen|Haugen]] de ordinære kontaktene i NSF til et rapporteringsnettverk, som ble en effektiv og viktig del av Rolf Gerhardsens etterretningsbyrå, som dermed ble utvidet til å omfatte skipsfarten.''»}}</ref> Han benyttet også sin dominerende stilling i Arbeiderbladet flere ganger til regulær propagandavirksomhet i form av kampanjejournalistikk, som for eksempel i ''[[valutasaken]]'' fra 1949 (Borgersrud, s. 112) eller [[Asbjørn Sunde|Sunde-saken]] i 1954 (Borgersrud, s. 237).
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*