Redigerer Roger de Pont L’Évêque (avsnitt)

== Striden med Becket==
Roger ble trukket inn i striden med Becket ettersom Henrik II ønsket å få sin eldste levende sønn kronet som konge mens han selv ennå levde. Dette var en ny praksis i England, men hadde vært vanlig hos de franske kongene, og som Henrik II ønsket å etterligne.<ref name=HenryII110>Warren: ''Henry II'', ss. 110–111</ref> Henrik II insisterte at hans sønn, [[Henrik den unge konge]], skulle krones i [[Westminster Abbey]] den 14. juni 1170 av erkebiskop Roger av York.<ref name=BHOYork/> Også tilstede ved kroningen var biskopene fra London, Salisbury, Exeter, Chester, Rochester, St Aspah, Llandaff, Durham, Bayeux, Evreux og Sées. De eneste engelske biskopene som synes å ha vært fraværende var Winchester, Norwich, Worcester, og naturligvis Thomas Becket, erkebiskopen av Canterbury, som var i landflyktighet. De gjenværende engelske bispesetene sto ledige.<ref name=Becket206>Barlow: ''Thomas Becket'', s. 206–207</ref> Dette endret en lang tradisjon som hadde reservert kroninger til erkebiskopen av Canterbury, en reservasjon som ble bekreftet av pave Alexander III så nylig som i [[1166]]. I [[1170]] hadde imidlertid Henrik II mottatt pavens tillatelse til å få Roger til å krone kongens sønn, skjønt paven trakk senere denne tillatelsen tilbake.<ref name=Powell84>Powell: ''The House of Lords'', s. 84–85</ref><ref name=Henry501>Warren: ''Henry II'', s. 501–502</ref>

Før Becket kom tilbake til England den 1. desember 1170 bannlyste han Roger, og dessuten også [[Gilbert Foliot]], [[Lincoln bispedømme (England)|biskop av Lincoln]], og [[Josceline de Bohon]], [[biskop av Salisbury]]. Etter Becket gikk i land i England dro de tre bannlyste til Becket og ba om syndsforlatelse, men Becket var kun villig til å løfte bannlysningen for Gilbert og Josceline, og han insisterte at kun paven kunne tilgi Roger. Denne greide å overtale de andre om å holde sammen, og alle tre dro til kong Henrik II i [[Normandie]] for å sikre seg kongens tillatelse for deres appeller til Roma.<ref name=Henry507>Warren: ''Henry II'', s. 507–508</ref>

Roger og hans medbiskopers historier til Henrik er ofte sitert som det spark som tente kongens raseri mot Becket som igjen førte denne til hans martyrium. Imidlertid er det mer sannsynlig at fortellingene om Beckets oppførsel etter at han kom tilbake til England som hadde ført til kongens raseri, og som indirekte førte til Beckets død.<ref name=Henry507/> Roger ble suspendert av pave Alexander III ettersom han var implisert i Beckets død, men fikk sin posisjon som erkebiskop av York tilbake i desember 1171.<ref name=BHOYork/>