Redigerer Rockabilly (avsnitt)

=== Opprinnelsen ===
[[Fil:BillHaley.JPG|thumb|[[Bill Haley]] spilte inn «Rocket 88» i 1951, noe som blir regnet som den første rockabilly-innspillingen.]]
Det er et nært slektskap mellom blues og country fra den eldste innspillingene av countrysanger på 1920-tallet. Den første countryhit som var landsdekkende i USA var «Wreck of the Old 97»,<ref>[http://www.blueridgeinstitute.org/ballads/old97song.html «Old97song page»]  {{Wayback|url=http://www.blueridgeinstitute.org/ballads/old97song.html |date=20101206151824 }}, ''Blueridgeinstitute.org''.</ref><ref>[http://www.blueridgeinstitute.org/ballads/old97.html «Old97 page»]  {{Wayback|url=http://www.blueridgeinstitute.org/ballads/old97.html |date=20101209090006 }}, ''Blueridgeinstitute.org''.</ref> støttet av «Lonesome Road Blues» som også ble ganske populær.<ref>Cohn, Lawrence; Aldin, Mary Katherine; Bastin, Bruce (September 1993): ''Nothing but the Blues: The Music and the Musicians''. Abbeville Press, ISBN 978-1-55859-271-1, s. 238</ref> [[Jimmie Rodgers]], den første virkelig store countrystjerne, var kjent som «Blue Yodeler» (Den blå jodleren), og bort imot de fleste av hans sanger var bluesbaserte akkorder, skjønt med meget forskjellig instrumentering og lydbilde enn på plateinnspillinger til hans afroamerikanske samtidige som [[Blind Lemon Jefferson]] og [[Bessie Smith]].<ref>Marcus, Greil (1982): ''Mystery Train: Images of America in Rock 'n' Roll Music'', E.P. Dutton, s. 291</ref>

====Western swing====
I løpet av 1930- og 1940-tallet var det to nye lydbilder som ble utviklet. [[Bob Wills]] og hans Texas Playboys var ledende eksponenter for [[western swing]], som kombinerte countrysang og steelgitar med innflytelse fra storbandjazz og blåsere; Wills’ musikk ble meget populære. Innspillinger av Wills fra midten av 1940-tallet til tidlig på 1950-tallet omfattet rytmer kalt «two beat jazz» og gitarspill som var forløper til de første innspillingene med rockabilly.<ref>Townsend, Charles R. (1976): ''San Antonio Rose: The Life and Music of Bob Wills'', University of Illinois, ISBN 0-252-00470-1, s. 289</ref> Wills er sitert på å ha sagt «Rock and roll? Hvorfor, det er den samme type musikk som vi har spilt siden 1928! Men det er kun en grunnleggende rytme og har hatt mange forskjellige navn i min tid. Det er det samme, enten du bare følger trommeslag i Afrika eller omgir deg med en mengde instrumenter. Det er rytmen som er viktig.»<ref>Townsend, Charles R. (1976): ''San Antonio Rose: The Life and Music of Bob Wills'', s. 269</ref>

====Boogie, hillbilly-boogie og Fred Maddox' bass====
Etter bluessangere som [[Meade Lux Lewis]] og [[Pete Johnson]] satte i gang en landsomfattende boogie-mani i 1938 begynte countrymusikere som [[Moon Mullican]], The Delmore Brothers, [[Tennessee Ernie Ford]], [[Speedy West]], Jimmy Bryant, og Maddox-brødrene og deres søster [[Rose Maddox|Rose]] å spille inn hva som ble kjent som «hillbilly boogie», som besto av «hillbilly»-sang og instrumentering med en boogie-basslinje.<ref>Tosches, Nick (1996): ''Country: The Twisted Roots of Rock & Roll'', Da Capo Press</ref>

[[Maddox Brothers and Rose|Maddox-brødrene og Rose]] var ledende i rockabilly ved den måten som Fred Maddox slo på basstrengene. Maddox uttalte at «Du må ha noe de kan dunke foten til, eller danse til, eller for å få dem til å føle det.» <ref>[http://www.npr.org/programs/morning/features/2003/honkytonks/index.html «NPR's series of chronicles on American Music»], ''Npr.org''.</ref><ref>[http://www.npr.org/templates/dmg/dmg_wmref.php?prgCode=ME&showDate=15-Aug-2003&segNum=14&mediaPref=WM&sauid=U812704391154009187473&getUnderwriting=1 «NPR podcast»], Npr.org</ref> Etter [[den andre verdenskrig]] skiftet bandene til et høyere gir ved å lene seg mer mot en lunefull honky-tonk-følelse, og med en tung, manisk bunn og Fred Maddox’ ''slapback'' på bassen. Maddox-brødrene og Rose ble karakterisert som «USAs mest fargerike hillbillyband»,<ref>[http://www.folkways.si.edu/maddox-brothers-rose/americas-most-colorful-hillbilly-band/country/music/album/smithsonian «America’s Most Colorful Hillbilly Band»] {{Wayback|url=http://www.folkways.si.edu/maddox-brothers-rose/americas-most-colorful-hillbilly-band/country/music/album/smithsonian |date=20170626122311 }}, ''Smithsonian Folkways''</ref> og de «spilte hillbillymusikk, men det hørtes skikkelig tøft ut. De spilte virkelig høy for den tiden...»<ref>Haslan, Gerald W. (1999): ''Workin' Man Blues: Country Music in California'', University of California Press, ISBN 0-520-21800-0, s. 170-171</ref> Maddox-brødrene og Rose hadde en entusiastisk og hektisk sceneframtoning som inspirerte andre unge, hvite musikere til å oppføre seg likeledes.<ref>Haslan, Gerald W. (1999): ''Workin' Man Blues: Country Music in California'', s. 132</ref> De ble betraktet ikke bare som ledende på sitt felt, men som en av de første rockabilly-grupper, om ikke den aller første.<ref>[https://archive.today/20120804173859/http://www.kcmuseum.org/stories/storyReader$459 «Maddox Brothers & Rose»], ''KC Museum''</ref> I den grad [[rock and roll]] har ett opphav var det Fred Maddox’ bass, som nå er utstilt ved Experience Music Project i [[Seattle]] ettersom «han kan ha slått den første note av rock and roll på den.»<ref>Bruke, Ken; Griffin, Dan (2006): ''The Blue Moon Boys - The Story of Elvis Presley's Band'', Chicago Review Press, ISBN 1-55652-614-8, s. 26</ref><ref>[http://www.rockabillyhall.com/maddoxrose.html «The Maddox Bros & Rose»] {{Wayback|url=http://www.rockabillyhall.com/maddoxrose.html |date=20110703184657 }}, ''Rockabilly Hall of Fame''</ref>

====Påvirkning fra blues====
Sammen med innflytelse fra country, swing og boogie, påvirket også musikere av [[jump-blues]], som [[Wynonie Harris]] og [[Roy Brown]], og musikere som spilte [[elektrisk blues]], som [[Howlin' Wolf]], [[Junior Parker]], og [[Arthur Crudup]], til utviklingen av rockabilly.<ref name="country"/> Memphis-blues-musikeren Junior Parker og hans elektriske blues-band, Little Junior's Blue Flames, med [[Pat Hare]] på gitar, var en betydelig påvirkning på rockabilly-stilen, ikke bare Pat Hares gitarspill, men også deres sanger «Love My Baby» og «Mystery Train» i [[1953]].<ref>[http://www.allmusic.com/artist/p112422 «Junior Parker»], ''AllMusic''</ref><ref>Gillett, Charlie (1984): [https://books.google.com/books?id=lkwUAQAAIAAJ ''The Sound Of The City: The Rise Of Rock And Roll''], New York: Pantheon Books. ISBN 0394726383, s. 137. Sitat: «’Love My Baby’ in particular featured some blistering guitar playing by Pat Hare, which inspired the rockabilly style discussed elsewhere.»</ref> Et annet eksempel på blandingen av musikalske sjangre på første halvdel av1950-tallet er [[Zeb Turner]]s innspilling februar 1953 av «Jersey Rock», med sangtekst om musikk og dans, og med gitarsolo.<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artist.php?key=turn7000 «Turner, Zeb»], ''Rcs-discography.com''</ref><ref>[https://www.discogs.com/Zeb-Turner-Jersey-Rock-Im-In-Love-With-Somone/release/10394506 «Zeb Turner ‎– Jersey Rock / I'm In Love With Somone»], Discogs.com</ref>

====Bill Monroe og bluegrass====
Bill Monroe er omtalt som «gudfaren av bluegrass». Han og hans medspillere og etterfølgere utviklet en særskilt form for countrymusikk. Den kjennetegnes bl.a. ved heftige [[improvisasjon]]er og tette harmonier. Mange av Monroes sanger var bluesform, mens andre tok form av folkemusikkballader, underholdningsmusikk («parlor songs») eller vals. [[Bluegrass]] var den viktigste formen for country tidlig på 1950-tallet, og er omtalt som en del av utviklingen av rockabilly.<ref>Cantwell, Robert (1992): ''Bluegrass Breakdown: The Making of the Old Southern Sound'', Da Capo Press, ISBN 0-252-07117-4</ref>

====Honky-tonk====
[[Honky-tonk]]-lydbildet som «tenderer å fokusere på arbeiderklasselivet, jevnlig med sangtekster om tragiske temaer som tapt kjærlighet, utroskap, ensomhet, alkoholisme, og selvmedlidenhet», omfattet også sanger i energisk hillbilly-boogie i raskt tempo. En del av de mer kjente musikerne som spilte inn og framførte disse sangene var The Delmore Brothers, The Maddox Brothers and Rose, [[Merle Travis]], [[Hank Williams]], [[Hank Snow]], og [[Tennessee Ernie Ford]].<ref>Ulike musikere (2004): ''The Roots of Rock 'n' Roll 1946–1954'', Universal Music Enterprises</ref>

[[Curtis Gordon]]s «Rompin' and Stompin'» (1953) er en hillbilly-boogie i rask takt som hadde sangteksten: «Way down south where I was born / They rocked all night 'til early morn' / They start rockin' / They start rockin' an rollin'.»<ref>[http://rcs-discography.com/rcs/artist.php?key=gord3000 «Gordon, Curtis»], Rcs-discography</ref><ref>[http://www.rockabilly.nl/references/messages/curtis_gordon.htm «Curtis Gordon»], Black Cat Rockabilly Europe</ref>