Redigerer Ringerike (avsnitt)

== Historie og kultur ==
=== Hringariki ===
{{Utdypende artikkel|Ringerike (landskap)}}
''[[Ringerike (landskap)|Hringariki]]'' eller ''Ringerike'' henspiller opprinnelig på et mye større geografisk område enn det som omfattes av den moderne kommunen Ringerike, nemlig [[Ringerike (landskap)|det landskapsområdet som kalles Ringerike]]. Dette omfattet opprinnelig trolig området rundt [[Tyrifjorden]]. Senere også både Ringerike og Hole kommuner, samt i en periode deler av Modum, [[Sigdal]] og Krødsherad. Dette Ringerike skal ha vært en del av [[Hadafylke]], som under tredelingstiden utgjorde en såkalt ''tridjung'' (tredjepart) av [[Oplandene]]. I dag blir imidlertid Ringerike som landskap gjerne definert som det geografiske området som omfattes av kommunene Ringerike og Hole i Buskerud fylke. Det å være ''ringeriking'' betyr altså at en kommer fra en av disse kommunene. Det er således forskjell på å bo ''på Ringerike'' (altså i det landskapet som defineres som Ringerike) og ''i Ringerike'' (i den kommunen som heter Ringerike).

Navnet Ringerike er satt sammen av de to ordene ''hringr'' (''ring'') og ''riki'' (''rike'' eller ''landskap''). Opprinnelsen skriver seg helt tilbake til de første navngitte kongene som bodde på Ringerike og så langt tilbake som norgeshistorien er skrevet. Man tror at de første «''ringerikingene''» bosatte seg (i ring) rundt Tyrifjorden, og at dette kan ha med navnet å gjøre. De første faste bosettingene her går tilbake til år 3000–2000&nbsp;f.Kr. Det er imidlertid uklart om Ringerike som sådan har vært et [[rike]], i den betydning at folket som en gang i tiden bosatte seg her var å regne som et eget stammefolk med herredømme i området.

[[Alstadsteinen]], som ble funnet på gården [[Nedre Alstad]] i [[Østre Toten]], er en [[runestein]] der inskripsjonen ''Hringariki'' nevnes for første gang i skriflige kilder. Steinen, som også er dekorert i [[Ringeriksstil]], en [[stilhistorie (kunst)|stilart]] man først oppdaget (ikke nødvendigvis oppsto) på Ringerike, som var i bruk i perioden [[1000]]–[[1050]], oppbevares ved [[Oldsaksamlingen]] i [[Oslo]]. Steinen har følgede inskripsjon: ''Jórunnr reisti stein þenna eptir «au-aun-» er hana [á]tti, ok fœrði af Hringaríki útan ór Ulfeyj[u]. Ok myndasteinn [mæt]ir þessi.''

[[Terje Spurkland]], som skrev boka «I begynnelsen var futhark», tolker dette slik: «''Jorunn reiste denne stein til minne om ..., som var gift med henne, og hun førte den ut fra Ringerike, fra Ulvøy.''» [[Ulvøya i Hole|Ulvøya]] er forøvrig ei av øyene i [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]]. Ifølge Spurkland daterer innskriften på steinen seg til midten av [[11. århundre|1000-tallet]] og er risset med en blanding av såkalte [[kortkvistruner|stuttruner]] og [[langkvistruner]] på rød [[ringerikssandstein]].

Noen amatørhistorikere har en teori om at hringar og hadar var to [[gælere|gæliske]] ([[keltere|keltiske]]) stammer som ble fordrevet fra nåværende [[Sentralmassivet]] i [[Frankrike]] av [[romerriket|romerne]] og som vandret opp gjennom Europa og til slutt bosatte seg og blandet seg med germanske stammer på Ringerike og [[Hadeland]], ref. dyrking av den gæliske guden [[Granum]] på [[Granvollen]].  Dette er det imidlertid langt igjen fra å bevise, så den offisielle versjonen står fortsatt trygt og fast.

=== Hønefoss ===
[[Fil:Honefoss bru panorama 01.jpg|thumb|400px|[[Hønefoss bru]] forbinder bydelene [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] og [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]] i [[Hønefoss]]]]
{{Utdypende artikkel|Hønefoss}}
Byen Hønefoss er naturlig sentrum for kommunene Ringerike og Hole, samt store deler av Jevnaker. Byen ligger ved Hønefossen og er tuftet på sagbruksvirksomheten som oppsto langs fossen fra 1600-tallet og framover. Tanken om en by ved fossen ble lansert alt i [[1839]], men først i lov av [[3. september]] [[1851]] ble det vedtatt at tettstedet skulle få bystatus. Offisielt ble Hønefoss by fra den [[22. april]] i [[1852]], samtidig som byen ble utskilt som egen [[bykommune]]. Området hadde tidligere tilhørt [[Norderhov|Norderhov herredskommune]], som etter utskillelsen omsluttet den nye bykommunen på alle kanter.

Både byen og fossen har fått navn etter den gamle storgården [[Hønen gård|Hønen]], men opprinnelsen til dette navnet har ingen ting med [[hønsefugler]] å gjøre. Betydningen er faktisk litt uklar, men man antar at det enten har med [[norrøn mytologi|norrøn gudetro]] eller elvas [[topografi]] å gjøre.

Den opprinnelige bybebyggelsen blomstret til å begynne med opp på nordsiden av fossen, som i dag deler byen i to distinkte bydeler; [[Nordsiden (Hønefoss)|Nordsiden]] og [[Sørsiden (Hønefoss)|Sørsiden]]. På andre halvdel av 1800-tallet var det flere branner i trehusbebyggelsen på Nordsiden, og i en storbrann i [[1870]] brant store deler av bebyggelsen til aske i en større bybrann. Dette førte til at det ble vedtatt at byen for ettertid skulle utvikles på sørsiden av fossen.

Sørsiden er i dag den mest betydningsfulle delen av byen, som fortsatt bruker begrepene Nordsiden og Sørsiden som en naturlig del av områdebeskrivelsen for byen. Disse to bydelene har hvert sitt torv ([[Nordre torv (Hønefoss)|Nordre torv]] og [[Søndre torv (Hønefoss)|Søndre torv]]) og hver sin park ([[Nordre park (Hønefoss)|Nordre park]] og [[Søndre park (Hønefoss)|Søndre park]]). [[Hønefoss bru]], som løper over nedre del av Hønefossen og i dagligtale helst kalles «bybrua», forbinder bydelene Nordsiden og Sørsiden.

=== Tusenårsstedet ===
[[Fil:Langhuset Veien tb0305.jpg|thumb|300px|[[Langhus (bygning)|Langhuset]] ved [[Veien kulturminnepark]] er gjenreist med bakgrunn i stolpehull fra [[jernalderen]], som [[arkeolog]]er avdekket der huset nå står.]] 
[[Veien kulturminnepark]] er både Ringerike kommunes og Buskerud fylkes tusenårssted. Kulturminneparken er anlagt ved et stort gravfelt på [[Veien]], like vest for Hønefoss.

[[Veien kulturminnepark|Veien-feltet]] består av mer enn hundre gravhauger og flere hundre flatmarksgraver fra [[jernalderen i Norge#Periodeinndeling|eldre jernalder]] (500 f.Kr.–550 e.Kr.), men det er også gjort betydelige funn fra [[bronsealderen|bronsealder]] (1800–500 f.Kr.) og [[jernalderen i Norge#Periodeinndeling|yngre jernalder]] (550–1050 e.Kr.). Den eldste graven som er påvist stammer fra ca. 900 f.Kr. Det mest oppsiktsvekkende funnet [[arkeolog]]ene har gjort var imidlertid funnet av stolpehull etter et ca. 8 x 47 m stort [[langhus (bygning)|langhus]], som siden er datert til ca. år 50–70 e.Kr. Det er trolig før gården Veien ble anlagt, men tidsmessig kan det passe bra med urgården [[Ve (Ringerike)|Ve]]. Langhuset har blitt rekonstruert på nøyaktig samme plassen som arkeologene avdekket stolpehullene. Det sto ferdig våren [[2005]].

Feltet, som har vært kjent siden [[18. århundre|1700-tallet]], har blitt utgravd flere ganger, sist i perioden 1992–2000. Det er gjort en rekke interessante funn der, blant annet ei komplett reisevekt (balansevekt) med vektlodd, leirkrukker fra eldre jernalder, gullsmykker, mynter og mye mer. De mange og rike funnene tyder på at det har vært drevet handel her gjennom flere [[århundre]]r. I tillegg til langhuset som har blitt rekonstruert, er det dessuten funnet stolpehull etter flere mindre langhus på feltet. Ale i tilknytning til det første funnet. Dateringer av disse forsterker inntrykket av stedets kontinuitet.

=== Andre kulturminner ===
[[Fil:09100010.jpg|thumb|right|300px|[[Stavhella]] på [[Norderhov]] inneholder minst 25 [[rundhaug (gravhaug)|rundhauger]] og en rekke [[flatmarksgrav]]er. Gravfeltet har imidlertid aldri vært skikkelig [[arkeologi]]sk undersøkt.]]
[[Fil:81500 Slåtteberget bygdeborg.jpg|thumb|300px|«[[Slotteberget]]» er én av fem [[bygdeborg]]er på Ringerike fra [[jernalderen i Norge|jernalderen]]. Borgen ligger i [[Raukleiva]] ved [[Kilemoen]], mindre enn et [[steinkast]] fra én av de andre bygdeborgene; «[[Ormekula]]».{{foto|Bjørn Johnsen/Riksantikvaren}}]]
* [[Stavhella]] er et annet stort forhistorisk gravfelt som består av minst 25 [[rundhaug (gravhaug)|rundhauger]] og en lang rekke [[flatmarksgrav]]er. Området ligger på [[Tanbergmoen]] i [[Norderhov]], like ovenfor de gamle storgårdene [[Tanberg]], [[Norderhov gamle prestegård|Norderhov]] og [[Hesleberg]]. Haugene er trolig fra eldre [[jernalderen|jernalder]], men flere flatmarksgraver kan stamme fra [[bronsealderen]].
* [[Bygdeborg|Bygdeborgene]] på Ringerike er befestninger fra [[jernalderen i Norge]]. De ligger på strategiske plasser i [[utmark]]a, som med dagens forflyttningsmønster kan synes merkelige. Det er fem av dem, hvorav to som ligger med kun 30–40 meters avstand til hverandre. Dette er «[[Ormekula]]» og «[[Slotteberget]]» i [[Raukleiva]] ved [[Kilemoen]], i gangavstand nord for [[Veien kulturminnepark]] og urgården [[Ve (Ringerike)|Ve]]. To andre har tilnærmet likelydende navn; «[[Tjuvenborgen]]» sør i Ådalsfjellene og «[[Tjuenbor'n]]» på Holleia. Begge knyttes til [[vandresagn]]et om «Tiril-Tove». Den femte bygdeborgen kalles «[[Fjellbråtakollen]]» og ligger på en kolle sør for [[Somdalskollen]] og øst for den gamle storgården [[Bergsund]] i Ådal. Til denne knytter det seg en kongssagn. I tillegg finnes [[Nærstad skanse]], som ikke bærer preg av en bygdeborg, men hevdes å være [[Reformasjonen i Norge|før-reformatorisk]].
* [[Galgefurua]] på Tanbergmoen står som et historisk vitnesbyrd over den tiden da det fortsatt var dødsstraff i Norge. Her ble den siste offentlige avrettingen utført på Ringerike. Stedet rundt furua var tidligere også kjent som ''Jensebråten eksersérplass''. Der holdt den ''2. Akershusske Infanteribrigade'' til i nærmere 50 år, før den ble flyttet til [[Helgelandsmoen]] i [[1868]].
* [[Gamla på Oppkuven]] er et av Norges eldste [[gran]]tær. I 2003 antatt å være 458 år gammel.
* [[Sætrangfunnet]] er fra en dobbelgrav som ble oppdaget i [[1834]] og siden datert til ca. år [[375]] e. Kr. Tidligere sagfogd Hans. A. Ridder (1797–1865) kjøpte den ene av tre store jordhauger på gården Sætrang i [[Haugsbygd]] (tidl. Vangsfjerdingen), for å bruke den som fyllmasse på nabogården Krakstad. Haugen var ca. 20 meter i diameter og omkring 4 meter høy. Midt i haugen fant man et dobbelt gravkammer, som skulle vise seg å være svært rikt utstyrt. Deriblant 63,89 g gull i form av fem gullringer og ca. 900 perler av rav, glass og glassmosaikk, samt noen fragmenter og en sølvperle.
* [[Gjermundbufunnet]] består egentlig av funn fra to gravhauger som ble oppdaget i [[1943]]. Den ene var en rik høvdingegrav fra siste halvdel av [[10. århundre|900-tallet]], der det bl.a. ble funnet ei vikinghjelm, rester av ei brynje, et praktsverd og spillebrikker. Hjelmen er den eneste i sitt slag som er funnet i en vikinggrav i Norden.
* [[Hønefoss#Riddergården og andre kulturminner i byen|Riddergården i Hønefoss]] er en [[løkke]]gård fra [[1780-årene|1780-tallet]]. Den står den dag i dag. Det er alminnelig kjent at gården ble bygget av [[Fredrik Ridder]] ([[1756]]&ndash;[[1798]]), men på en av dørene står det ''Riddergaarden bygget anno domini 1732'', derfor er det knyttet usikkerhet til når den egentlig ble oppført.Omvisning kan avtales i sommerhalvåret.
* [[Kjerraten i Åsa]] er et kjært og kjent kulturminne fra perioden [[1807]]–[[1850]]. Den ble i sin tid anlagt av [[Peder Anker]] ([[1749]]–[[1824]]) fra [[Bogstad]], som eide store skogområder i området. Han trengte en løsning til å frakte tømmer fra Steinsfjorden i [[Åsa (Norderhov)|Åsa]] opp til [[Damtjern (Ringerike)|Damtjern]], for videre fløtning ned [[Sørkedalsvassdraget]]. Kjerraten besto av tolv vannhjul med kjetting mellom og hadde en høydeforskjell på 389 meter over en totallengde på 3&nbsp;900 meter. Det tok tre timer å frakte en tømmerstokk gjennom kjerraten, som hadde en kapasitet på ca. 240 stokker i døgnet. Det kostet i sin tid ca. 33&nbsp;000 riksdaler å bygge anlegget, som var konstruert av den svenske ingeniøren [[Samuel Bagge]].
* [[Ringerikes Nikkelverk]] ble grunnlagt av [[tyskland|tyskeren]] [[Adolf Friedrich Roscher]] i 1848, og var i drift fra 1849 til 1920. Det har vært [[gruvedrift|bergverksdrift]] i området siden 1688, etter at det ble oppdaget forekomster av [[kobber]] i 1675. Fra 1789 ble det også utvunnet [[kobolt]]. [[Nikkel]] ble påvist i 1837. I årene rundt 1870 utgjorde nikkelproduksjonen ved verket omkring 40% av den totale verdensproduksjonen. Rester av anlegget finnes ved [[Ertelien]] og [[Væleren]]. [[Gruve]]r og [[skjerp]] finnes fortsatt ved Ertelien, i [[Langdalen]], på [[Ask]] og i [[Soknedalen]].

=== Ringerikinger i kongesagaene ===
* [[Sigurd Hjort]], hvis datter [[Ragnhild Sigurdsdatter]] iflg. sagaen ble gift med Halvdan Svarte
* [[Halvdan Svarte]], far til [[Harald Hårfagre]]
* [[Sigurd Syr]], stefar til [[Olav den hellige]] og far til Harald Hardråde
* [[Harald Hardråde]], konge i Norge fra 1046 til 1066
* [[Alv Erlingsson (eldre)|Alv Erlingssøn av Tornberg]] (f. ca. 1190 – d. ca. 1240), [[lendmann]] og gift med [[Ingeborg Bårdsdatter av Rein]], søster til [[Skule Bårdsson|Hertug Skule]]
* [[Filip av Veigini]] (død ca. 1207), [[Baglerne|baglerhøvding]] og gift med [[Margrete kongsdatter]].
* [[Erling Alvsson|Erling Alvsson av Tornberg]], [[baron]] og sønn av Alv Erlingssøn den eldre og far til [[jarl]] [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingssøn]]

=== Kjente ringerikinger ===
* [[Halsten Knudsen]] ([[1805]]&ndash;[[1855]]), [[modist|hattemaker]] og radikal leder av den lokale [[Thranebevegelsen]]
* [[Leif Ragnar Dietrichson]] ([[1890]]&ndash;[[1928]]), marineflyver. Styrtet i havet ved [[Bjørnøya]] sammen med [[Roald Amundsen]]
* [[Harald Henschien]] ([[1902]]&ndash;[[1968]]), [[komponist]], [[trekkspill]]virtuos, trekkspillfabrikant
* [[Ståle Kyllingstad (1903)|Ståle Kyllingstad]] (1903&ndash;1987), [[skulptør|billedhogger]] og kunstnerisk leder ved [[Hadeland Glassverk]]
* [[Elling M. Solheim]] ([[1905]]&ndash;[[1971]]), [[forfatter]]. Kåret til ''Det 20 århundreds ringeriking''
* [[Trygve Brodahl]] (1905&ndash;1996), [[langrenn]]sløper
* [[Sverre Brodahl]] (1909&ndash;1998), [[langrenn]]sløper og [[kombinert]]løper
* [[Randi Thorvaldsen]] (gift Nesdal) (1925&ndash;2011), [[hurtigløp på skøyter|skøyteløper]] (vant 9 NM-titler på rad)
* [[Asle Raaen]] (1934&ndash;2007), [[billedkunst|bildekunstner]], [[skulptør]]
* [[Karsten Alnæs]] (1938&ndash;), [[forfatter]], nå bosatt i [[Oslo]]
* [[Arne Kvalheim]] (1945–), idrettsutøver
* [[Bjørn Skogmo]] (1948&ndash;), [[forfatter]], nå bosatt i [[Oslo]]
* [[Arild Hiim]] (1945&ndash;), tidl. [[stortingsrepresentant]] [[Høyre|(H)]] 1989–1997, [[fylkesordfører]] 1980–1983 
* [[Bjørn Kjos]] (1946&ndash;), [[jurist]] og [[flyger]], grunnlegger av [[Norwegian Air Shuttle]], født på [[Sokna]]
* [[Torgeir Stensrud]] (1950&ndash; 2015) var en av mennene bak norgeshistoriens til da største [[konkurs]] – [[Finance Credit]]
* [[Svein Engen]] (1953&ndash; ), [[skiskyting|skiskytter]]
*[[Geir Lippestad]] (1964&ndash;), [[Forsvarer|forsvarsadvokat]] og politiker
*[[Sara Eva Johnsen|Sara Johnsen]], (1970&ndash;) [[forfatter]] og [[filmregissør]], oppvokst på [[Nes i Ådal]],
* [[Kyrre Andreassen]] (1971&ndash;), forfatter 
* [[Frode Andresen]] (1973&ndash; ), skiskytter
* [[Erik Hagen]] (1975&ndash; ), [[fotball]]spiller
* [[Frode Lafton]]  (1976–), fotballspiller
* [[Anders Jacobsen (skihopper)|Anders Jacobsen]] (1985&ndash; ), [[skihopping|skihopper]] og vinner av [[hoppuka]] 2006/2007
* [[Mats Berggaard]] (1995&ndash; ), [[skihopping|skihopper]]
* [[Emilie Voe Nereng|Emilie Marie Nereng]] (1995&ndash; ), [[blogg]]er og [[influenser|mat-influenser]]

=== Kirkehistorie ===
Når det første kirkebygget oppsto på Ringerike er det umulig å si noe sikkert om. Det er imidlertid grunn til å tro at Ringerike som sådan var tidlig ute. På den tiden fantes det ikke noen grenser mellom kommunene Hole og Ringerike, så man må se disse samlet. Iflg. [[Snorre Sturlason|Snorre]] og andre kongesagaer hadde tidlig kristne konger som [[Olav den hellige]] og [[Harald Hardråde]] nær tilknytning til dette distriktet. Man må derfor kunne anta at den første kirka kan ha eksistert her alt på [[11. århundre|1000-tallet]]. Om den var et nytt kirkebygg eller et ombygget hedensk hov vet man heller ingen ting om. Det er imidlertid nærliggende å skimte til Norderhov som kirkens første arnested, både fordi denne kirken siden 1100-tallet åpenbart har vært den mest betydningsfulle, men også fordi det er funnet spor av et tidligere byggverk i tre på stedet. Det er dessuten kort vei til [[Stein gård]] i Hole, som sies å ha vært [[kongsgård]] siden [[Halvdan Svarte]]s tid.

==== Ringerike prosti ====
[[Ringerike prosti]] ligger i dag under [[Tunsberg bispedømme]], men slik har det ikke alltid vært. Det har tidligere ligget under både [[Hamar bispedømme]] og [[Oslo bispedømme]]. [[Jan Otto Myrseth]] ble i [[statsråd]] [[fredag]] den [[17. desember]] 2004 utnevnt til ny [[prost]] i Ringerike prosti, der han ble innsatt [[søndag]] [[24. april]] 2005. Han var tidligere [[sogneprest]] i Norderhov prestegjeld. I prostiet finner man en rekke [[kirke]]bygg, bygget i både stein og tre, og de eldste byggene stammer fra [[middelalderen]].

==== Haug prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
[[Fil:Haug Kirke Ring tb0305.jpg|thumb|left|100px|[[Haug kirke (Ringerike)|Haug kirke]]]]
[[Fil:Ulleraal kirke northeast-tb06.jpg|thumb|left|100px|[[Ullerål kirke]]]]
</div>
[[Haug prestegjeld]] ble opprettet [[1. januar]] [[1984]]. Kirka hadde egen prest i [[1361]], og Haug sogn omtales ofte i dokumenter fra [[middelalderen]]. Etter [[reformasjonen]] ble imidlertid Haug kirke anneks under Norderhov.

* [[Haug kirke (Ringerike)|Haug kirke]] i Haugsbygd (tidl. Vangsfjerdingen) er ei langkirke i sandstein bygget omkring 1200. Det er den nest eldste av kirkene på Ringerike, men ikke like godt bevart som Norderhov kirke. Den er også mye mindre. Også denne kirken kan være anlagt på tidligere hedensk grunn, men dette vet man mindre om. Like ved ligger imidlertid flere gamle gravhauger. Kirka ble restaurert i bl.a. [[1712]] og [[1878]], og har plass for ca. 250 personer.
* [[Ringkollkapellet]] er et lite rektangulært sportskapell i tre som sto ferdig i [[1982]]. Kapellet, som står oppe på Ringkollen der den gamle Ringkollstua sto, ble tegnet av arkitekt Ivar Grev og har plass for ca. 100 personer. Det ble innviet [[9. oktober]] 1982.
* [[Ullerål kirke]] er et moderne kirkebygg i mur og tre påbegynt i [[1984]]. Den ligger i et boligfelt like nord for Hønefoss sentrum og har plass for ca. 360 personer. Kirkeanlegget omfatter også egen barnehage, prestekontor og menighetssal. Kirka ble tegnet av arkitektene Arnfinn Sæther, Reidar Gythfeldt og Erik Karlsen. Andre byggetrinn sto ferdig i 2004.

==== Hole prestegjeld ====
[[Hole prestegjeld]] ligger i [[Hole|Hole kommune]] og blir derfor ikke videre omtalt her.

==== Hønefoss prestegjeld ====
[[Hønefoss prestegjeld]] ble eget prestegjeld ved kgl. res. av [[30. mai]] [[1913]], iverksatt fra [[1. juli]] s.å. Tidligere var kirken anneks under Norderhov.

* [[Hønefoss kirke (1862–2010)|Hønefoss kirke]] var ei langkirke i tre fra [[1862]]. Den ble tegnet av den kjente kirkearkitekten [[Christian H. Grosch|Christian Heinrich Grosch]] i begynnelsen av [[1859]]. Innvielsen tok plass [[10. desember]] 1862. I mange år var kirka hvitmalt, slik så mange kirker var i Norge en tid, men i [[1998]] ble den malt tilbake i sine originale farger. Kirka ble også restaurert i [[1952]] og har plass for ca. 350 personer. Kirka ble prostesete [[1990]]. Kirka brant ned 26. januar 2010.

==== Norderhov prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
[[Fil:Norderhov Kirke tb0305.jpg|thumb|left|100px|[[Norderhov kirke]]]]
[[Fil:Lunder-kirke-ext-tb.jpg|thumb|left|100px|[[Lunder kirke]]]]
[[Fil:Veme kirke 07110146.jpg|thumb|left|100px|[[Veme kirke]]]]
[[Fil:Nes kirke, Nes i Ådal.jpg|thumb|left|100px|[[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]]]]
[[Fil:StTeresiaKatolskeKirke01.jpg|thumb|left|100px|[[Sankta Theresia katolske kirke]]]]
</div>
[[Norderhov prestegjeld]] har trolig vær eget gjeld siden kirken ble bygget. Etter [[svartedauden]] i [[1349]] ble også Hole innlemmet som [[anneks]] under Norderhov. I [[1560]] ser man at presten i Norderhov fortsatt fikk [[tiende]]n fra begge sognene. Hole ble imidlertid utskilt som eget prestegjeld igjen i tiden før år [[1600]], men anneksene i Lunder og Viker ble under Norderhov. Fram til 1857 omfattet prestegjeldet også [[Ådal]], Hønefoss til 1913 og Haug til 1984. Fra [[8. februar]] [[1853]] ble dessuten øvre og nedre Tunga, Tungeskoven og Roverud, som da lå Flå kommune, overført til tidligere Norderhov  kommune etter et makeskifte mellom kommunene. Disse kom således inn under Lunder kirke da Hole ble eget gjeld.

* [[Norderhov kirke]] ble bygget i ca. år [[1170]] og ligger ved Hønen i Norderhov, like sør for Hønefoss. Det er den eldste og mest betydningsfulle av kirkene på Ringerike. Kirka er bygget av lokal [[sandstein]] og [[kalkstein]] og framstår som [[kirke|korskirke]], etter en betydelig ombygging i [[1881]]/[[1882]]. Den står trolig på et gammelt hedensk [[Hov (kultplass)|hov]], noe også navnet indikerer. [[Anna Colbjørnsdatter]] var nært knyttet til Norderhov kirke, der ektemannen [[Jonas Danilssønn Ramus|Jonas Ramus]] ble [[prest]] i [[1690]] og virket til [[1717]]. Da overtok sønnen [[Daniel Ramus]] som sogneprest til Norderhov. Kirka har plass for ca. 550 personer og var fram til 1990 også prostesete. 
** [[Ask kapell]] er en liten langkirke av laftet tømmer fra [[1936]]. Kapellet har plass for ca. 150 personer og var tegnet av arkitekt L. W. Wilhelmsen. Grunnen ble avstått av godseier Løvenskiold på Ask.
* [[Tyristrand kirke]] er en langkirke i laftet tømmer fra 1857. Opprinnelig var den anneks under Hole kirke, men fra [[1984]] ble det tillagt Norderhov prestegjeld. Anetavlen ble  malt av [[Adolph Tidemand]] i [[1875]]. Kirka har plass for ca. 300 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch.
* [[Lunder kirke]] på Sokna er ei korskirke i laftet tømmer, kledd med utvendig staffpanel. Den ble innviet [[14. februar]] [[1706]] under navnet «Vor Frelsers Kircke». Mot slutten av [[1750-årene|1750-tallet]] ble den imidlertid revet og satt opp igjen på et nytt kirkested, der den fortsatt står. Innvielsen etter flyttingen skjedde den [[23. september]] [[1761]], etter at kirken også var utbygget. Den har blitt restaurert flere ganger siden, bl.a. på [[1880-årene|1880-tallet]] og i [[1922]]–[[1924]]. Kirka var i sin tid anneks under Hole kirke og har plass for ca. 300 personer.
** [[Strømsoddbygda kapell]] er ei langkirke i laftet tømmer fra [[1953]]/[[1957]]. Den har plass for ca. 110 personer. Arkitekt O. E. Slaato tegnet kirka, som også går under tilnavnet «templet i skogen» (gitt av [[Elling M. Solheim]]).
* [[Veme kirke]] er ei vakker lita langkirke i rød teglstein fra [[1893]]. Den ble tegnet av arkitekt J. O. Hjorth og innviet [[6. desember]] 1893. Kirka sorterer under Lunder kirke på Sokna og har plass for ca. 200 personer. Restaurert i [[1968]] og opprinnelig tegnet av arkitekt Bjarne Kvoslef.

==== Ådal prestegjeld ====
<div style="float:right; width:100px">
</div>
[[Ådal prestegjeld]] ble eget prestegjeld ved kgl. resolusjon i 1857, utskilt fra Norderhov, med Viker kirke som hovedkirke. Bare Viker kirke omtales i skriftlige kilder fra middelalderen, men før [[reformasjonen]] hørte Viker til Nes anneks, som da lå under [[Hole prestegjeld]]. I dag er det imidlertid Hval kirke på Hallingby som er hovedkirke i gjeldet.

* [[Viker kirke]] i [[Ådal|Vestre Ådal]] er den eldste trekirka på Ringerike. Det er ei langkirke bygget i laftet tømmer og den sto ferdig i [[1702]]. Det finnes også referanser til ei tidligere kirke der, blant annet fra et gammelt diplom fra [[1462]] (D.N.V. 610). Det var nok ei stavkirke. Viker kirke var i sin tid anneks under Hole kirke, men den ble hovedkirke da ''Aadalen Prestegjæld'' kom i stand fra [[2. februar]] [[1857]]. Kirka har plass til ca. 150 personer.
* [[Hval kirke]] i [[Ådal|Ytre Ådal]] (Hallingby) er ei [[oktogon]]formet [[kirke|sentralkirke]] i laftet tømmer fra 1862. Den har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch. Altertavllen er en kopi av Adolph Tidemands «Oppstandelsen» fra 1879, gitt i gave til kirka i 1890. og var klar til innvielsen. På gården Hval sto det tidligere ei lita stavkirke, men sporene etter denne er borte for lengst. Stavkirken på Hval blir imidlertid omtalt i 1744 av sorenskriver Palludan, og må trolig vært reist på 1200-tallet.
* [[Nes kirke (Ringerike)|Nes kirke]] på Nes i Ådal er ei oktogonformet sentralkirke i laftet tømmer fra 1860. Opprinnelig var den ei annekskirke til Viker kirke, som ble hovedkirke i Ådal på den tiden. Kirka har plass for ca. 250 personer og ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch, viss tegninger også ble benyttet til byggingen av Hval kirke et par år senere.

==== Andre kirkebygg ====
* [[Sankta Theresia katolske kirke]] i Hønefoss er et [[den romersk-katolske kirke|romersk-katolsk]] kirkebygg oppført i mur. Det katolske kirkesognet omfatter foruten Ringerike og Hole også de nordre delene av Buskerud og de sørvestre delene av Oppland.