Redigerer Richard Walther Darré (avsnitt)

== Landbruksminister ==

[[File:Bundesarchiv Bild 183-C01410, Berlin, Göring auf der "Grünen Woche".jpg|mini|260px|[[Tysklands historie (1933–1945)|Det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s ''Reichsbauernführer'' («riksbondefører») Richard Walther Darré (med kopp til venstre) og ministerpresident [[Hermann Göring]] (foran til høyre) smaker på råkost under en spesialutstilling arrangert av [[Deutsche Frauenwerk]] under «Den grønne uke» i januar [[1937]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
 
Etter [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] [[30. januar]] [[1933]], ble han i juni samme år landbruksminister. Med felles faglig bakgrunn, ble Heinrich Himmler en nær alliert for Darré.

Han spilte en ledende rolle i å bygge opp organisasjonen [[Rasse und Siedlungshauptamt]] (RuSHA), hovedkontoret for rase og bosetning innenfor SS og var med å legge grunnlaget for [[Lebensraum |Lebensraum-politikken]], hvor raser som av nasjonalsosialistene ble beskrevet som mindreverdige, skulle fordrives, og plass frigis for den germanske eller den nordiske rasen, som de ofte foretrakk å kalle den. Videre hadde kontoret også ansvaret for [[Lebensborn]]-prosjektet.

Inspirert av norsk [[odelsrett]] innførte man i 1933 ''Reichserbhofgesetz''.<ref>http://germanhistorydocs.ghi-dc.org/pdf/deu/German60.pdf</ref> 

I [[1936]] hadde Darrés medarbeider, juristen Wilhelm Saure, vært i [[Norge]], trolig for å studere norsk odelsrett i praksis. I løpet av reisen fikk Saure inntrykk av at bondedøtre i [[Gudbrandsdalen]] svært gjerne ville gifte seg med tyske menn, og Darré brakte dette videre til Himmler, med sin personlige oppfatning om at «den norske mann i sin holdning og livsførsel ikke lenger representerer idealbildet på det germanske menneske, mens den norske kvinne oppfatter dagens tyske mann som kroppsliggjøringen av den virkelig artsegne mannlighet.(...) Hvis disse kvinnene foretrakk utlendinger i sin alminnelighet, som engelskmenn og lignende folk, er årsaken antagelig en følelsesmessig forstyrrelse.» Men Darré satset på at hans forklaring var den riktige, og foreslo overfor Himmler at man benyttet seg av denne muligheten til å «røve godt [[blod]]» fra Norge ved å sende tyske menn til norske daler, og samtidig skaffe lærer- og sekretærarbeid til norske kvinner i Tyskland, slik at de kunne flytte dit. Darré mente videre at SS burde engasjere seg, noe som kan forklare at Norge senere ble sete for de første og fleste [[Lebensborn]]-institusjoner utenfor Tyskland.<ref>Emberland og Fure (red.): ''Jakten på Germania'' (s. 141)</ref>