Redigerer Reitgjerdet sykehus (avsnitt)

== Veien mot nedleggelsen ==

Fra høsten 1978 og i årene som fulgte var Reitgjerdet sykehus gjenstand for intens offentlig debatt og kritikk. Det var særlig bruken av ulovlig tvang på institusjonen som ble kritisert. I september 1980 kom pålegg om inntaksstopp av pasienter, og i april 1982 var antall pasienter redusert til 25.

Etter vedvarende kritikk mot forholdene på sykehuset utover på 1980-tallet, ble det lagt ned 1. juli 1987. Da hadde en  granskingskommisjon med [[Norges Høyesterett|høyesterettsdommer]] [[Knut Blom]] som formann uttalt seg sterkt kritisk både til sykehuset og til sentrale helsemyndigheter. Det senere Erstatningsutvalget førte til utbetalinger av store erstatningsbeløp til pasienter som hadde vært innlagt i institusjonen.

I behandlingen av St.prp. nr. 130 (1980–81) og St.prp. nr. 116 (1981–82) ''Om nedleggelse av driften av Reitgjerdet sykehus'', jf. Innst. S. nr. 215 (1981–82), sluttet [[Stortinget]] seg til at driften av sykehuset skulle avvikles innen fem år fra 1. juli 1982. Det ble gjennomført en gradvis tilbakeføring av de fleste pasientene til hjemkommunene i årene 1980–87. Mange av pasientene hadde levd på Reitgjerdet i mange tiår og ønsket ikke å flytte derfra. Overfor disse pasientene var overføringen det siste og største «overgrepet». Mange av disse pasientene fikk det vanskeligere dit de kom sammenlignet med hvordan de hadde hatt det på Reitgjerdet.

Den regionale sikkerhetsavdelingen ved [[Sør-Trøndelag psykiatriske sykehus]] ([[Brøset]]) ble opprettet [[1. juli]] [[1987]], samme dag som Reitgjerdet ble avviklet. Denne delen av psykiatrien skulle nå desentraliseres. Egne sikkerhetsavdelinger ved fylkessykehusene, og fire regionale sikkerhetsavdelinger for særlig vanskelige og/eller farlige sinnslidende ble opprettet som erstatning for kriminalasylet.