Redigerer Regnbue (avsnitt)

==Regnbue i kulturen==

Ifølge [[Første mosebok]] i Det gamle testamentet, som tilsvarer jødenes bibel, satte Gud regnbuen på himmelen som tegn på forsoning og at pakten mellom seg og «alt kjøtt og blod på jorden» var gjenopprettet etter [[syndfloden]].<ref name="1 Mos 9,17">[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=1+Mos+9%2c17&type=and&book2=-1&searchtrans= Første Mosebok kapittel 9 vers 17: ''Gud sa til Noah: «Dette er tegnet på den pakten jeg oppretter mellom meg og alt kjøtt og blod på jorden.»'']</ref> Den ble et løfte til [[Noah|Noa]], som hadde overlevd sammen med familien i arken, og alle hans etterkommere om at Gud aldri mer skulle utslette livet på jorden ved en storflom.<ref name="Symbolleksikon">{{ Kilde bok | forfatter = Biedermann, Hans | utgivelsesår = 1992 | tittel = Symbolleksikon | isbn = 8202135931 | isbn = 8252516823 | isbn = 9788202135935 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800013 | side = 314}}</ref> Regnbue har i [[kristen tro|kristen]] tradisjon blitt et [[fredssymbol]] som står Guds omsorg for alt det skapte. [[Treenighet|Trefoldighet]] (latin ''trinitas'') i kristen teologi kan noen ganger symboliseres med en regbue i tre farger.<ref name="Symbolleksikon"/> 

Tradisjonelt regner man med sju hovedbånd i regnbuen. Indigo er regnet med for å oppnå [[tallmagi]].{{tr}}

Hos de gamle grekerne fikk regnbuen personlig liv som [[Iris (mytologi)|Iris]], gudenes himmelske sendebud.<ref name="Symbolleksikon"/> Hun har igjen gitt navn til [[regnbuehinne]]n, den fargede delen av øyet.

Regnbue er også et annet navn for [[Bivrost]], broen mellom mennesker og guder i [[norrøn mytologi]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Snorri Sturluson (ca. 1178-1241) (ca. 1178-1241) | utgivelsesår = 1950 | tittel = Edda | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cammermeyer | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033020021 | side = 28}}</ref> Bivrost kan imidlertid også tolkes som [[Melkeveien]].<ref name="Symbolleksikon"/>

I [[aborigin|den australske urbefolkningens]] religion forekommer en ånd som blir kalt Regnbueslangen. Den bor i havet og har skapt jorden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Farndon, John (1960-) | utgivelsesår = 1992 | tittel = Været | isbn = 8251778484 | utgivelsessted = no | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111404039 | side = 48}}</ref> I myter fra [[Java (øy)|Java]] er regnbuen en slange med hode i begge ender.<ref name="Symbolleksikon"/> 

Det er en rekke folkelige [[Værvarsling|værvarsler]] med utgangspunkt i regnbuen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hodne, Ørnulf (1935-) | utgivelsesår = 1994 | tittel = Gamle folkelige værvarsler: 1700 værmerker fra hele landet | isbn = 8202146542 | isbn = 8202195527 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011604070 | side = 74–75}}</ref> Et gammelt værmerke er: ''Bue om aften en vandrer vil glede, men bue om morgen en vandrer vil vete''.<ref name="Østen 41">{{ Kilde bok | forfatter = Østen, Sverre (1920-1992) | utgivelsesår = 1990 | tittel = Slik spår du været: bli din egen værprofet | isbn = 8252710719 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Mortensen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112508022 | side = 41}}</ref><ref name="Trægde"/>

Ifølge folketroen skal det ligge en skatt i enden av regnbuen, eller en kan få oppfylt tre ønsker dersom en finner enden. På øvre Romerike ble det fortalt: «På det sted der regnbuen går ned, vil en finne et fat med fløtegrøt og to sølvskjeer til», mens det på Jæren het «En skal få spise søt risengrynsgrøt med sølvskje der regnbuen kommer ned.»<ref name="Østen 41"/>

[[Regnbueflagg|Regnbueflagget]] som ble tatt i bruk av homobevegelsen på 1970-tallet, symboliserer mangfold, variasjon, samhold og fellesskap.