Redigerer Randolf Arnesen (avsnitt)

===Fagforeningsmann og politiker===
Han slo seg som 20-åring ned i Oslo, hvor han ble fagforeningsmann og kommunalpolitiker, og var i en mannsalder en av forbrukerkooperasjonens sentrale skikkelser. 

Han var med på stiftelsen av [[Norges Kommunistiske Ungdomsforbund|Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]] sommeren 1903 og ble valgt til forbundets første nestformann.<ref name="norgeslexi">[http://mediabase1.uib.no/arbeiderlexi/alfabetet/arb_a/a22.html NorgesLexi, under avsnittet ''Arbeidernes ungdomsbevegelse''] {{Wayback|url=http://mediabase1.uib.no/arbeiderlexi/alfabetet/arb_a/a22.html |date=20131230235231 }}</ref> Da den valgte lederen, blikkenslager Carl Øien reiste hjem til [[Ålesund]] etter [[Bybrannen i Ålesund 1904|den store bybrannen]] i januar året etter, var Arnesen i realiteten formann,<ref name="norgeslexi" /> og ble valgt til dette senere samme året. Han var formann fram til 1905<ref>[[Terje Halvorsen|Halvorsen, Terje]]: ''Partiets salt''. Oslo, 2003 Pax. s. 531. ISBN 82-530-2576-9.</ref> og ble sekretær i [[Det norske Arbeiderparti]] 1911. 

I nesten 30 år – fra 1919 til 1948 – var han sekretær i [[Norges Kooperative Landsforening]] og like lenge redaktør for medlemsbladet ''[[Kooperatøren]]''. Arnesen hadde en rekke offentlige verv, han satt bl.a. i [[Oslo bystyre]] 1910-34<ref name="arbleks" /> og var medlem av Oslo boligråd 1913-34 (formann 1928-31), og formann i Bislett kooperative boligforening. Fra 1927 var han formann for Østkantutstillingen. 

I tillegg til sin skribentvirksomhet i ''Kooperatøren'' som naturlig nok var allsidig og omfattende gjennom hans lange redaktørtid, skrev Arnesen flere bøker om kooperasjonen, blant annet ''Kooperasjonen i raske trekk'', ''Kooperative retningslinjer'', ''Forbrukernes makt'' og ''Tillitsmannen og kooperasjonen''.

Randolf Arnesen var først og fremst kooperatør, det var forbrukerkooperasjonen som gjennom hele livet sto hans hjerte nærmest og det er dette det meste av hans skriftlige produksjon kretser rundt. Men han berører også andre emner, og var ikke minst opptatt av boligsaken.<ref name="arbleks" /> Han var en krass motstander av «skyskrapere» og kaserner og tilhenger av småhus¬bebyggelse. Selv om han aksepterte at man i byene må bygge leiegårder, mente han at disse burde være små – helst ikke mer enn tre etasjer: «Ungene skal ha et hjem. Et barndomshjem hvor de kan tumle seg i lek og løyer, både i og utenfor huset.»

Han mottok i 1956 [[St. Hallvard-medaljen]], som en i den første gruppen av mottakere.<ref>{{Kilde www|tittel=Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen |url=http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |utgiver=Oslo kommune |besøksdato=2017-01-30 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20140110175540/http://www.ordforeren.oslo.kommune.no/_st_hallvardmedaljen/article67466-7479.html |arkivdato=2014-01-10 |url-status=død }}</ref>