Redigerer Ragna Nielsen (avsnitt)

===Lærer===
[[File:Ragna Nielsen som ung (cropped).jpg|thumb|left|upright|Ragna Nielsen i 1860-årene]]
Ragna Ullmann fikk frem til 1858 undervisning ved moren [[Vilhelmine Ullmann]]s private pikeskole. Fra 1858 til 1860 var hun elev ved [[Nissens Pikeskole]], og begynte deretter sitt virke som lærer allerede som femtenåring, for å hjelpe moren økonomisk etter foreldrenes [[separasjon]]. I 1862, bare sytten år gammel, ble Ragna Ullmann fast ansatt som lærer ved Nissens Pikeskole, der hun i 1863 også gjennomførte skolens lærerseminar, [[Kristiania Lærerskole|Nissens Pigeskoles Høiere skole for Voxne unge Piger]], som var den høyeste utdanningen kvinner hadde adgang til i Norge frem til 1882. Hun arbeidet som lærer ved Nissens Pikeskole frem til 1879, da hun ble gift og flyttet til Tromsø med ektemannen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vibe, Anne-Mette | utgivelsesår = 2012 | tittel = Therese Bertheau | isbn = 9788280370273 | forlag = Universitetsbiblioteket i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020090807657 | side = 13 }}</ref> I Tromsø underviste hun ved Tromsø offentlige Pigeskole og en kommunal skole for gutter frem til 1884, da hun tok ut separasjon og flyttet tilbake til Christiania. Der startet hun året etter den første høyere fellesskolen i Norge (skole med både piker og gutter som elever), [[Fru Ragna Nielsens skole]], som eksisterte frem til 1927. Hun dannet også Kristiania Kvindelige Handelsstands Forening (1890) og Hjemmenes Vel (1900).

Hun deltok i arbeidet med ''Lov om høiere Almenskoler'' av 1896 som medlem av underkomiteen for pikeskolene, som også deltok i skolelovkommisjonens arbeid.<ref>Vilhelm Haffner, ''Innstillinger og betenkninger fra kongelige og parlamentariske kommisjoner, departementale komiteer m.m.; 1814–1924'', s. 412, Fabritius, 1925</ref> Pikeskolekomiteen bestod av Nielsen, hennes mangeårige kollega [[Bernhard Pauss]] og [[Henriette Wulfsberg]]. I arbeidet i komiteen dannet Pauss og Wulfsberg et flertall som Nielsen var uenig med på flere punkter. Pauss og Wulfsberg var tilhengere av pikeskoler, mens Nielsen stod for en mer konsekvent likestillingslinje og var ivrig tilhenger av fellesundervisning. Hun uttalte at
{{sitat|kvinders bestemmelse er akkurat den samme som mænds bestemmelse, den at være mennesker. Skolen kan derfor intet specielt hensyn tage til, at kanske halvparten af dens kvindelige elever ved 27 aars alderen er gifte og maaske paa grund deraf ikke har anden virkekreds end sit hjem (...) skolen maa sige til den unge: Jeg har forsøgt at give dig, hvad der hører med til almen menneskelig udvikling og dannelse. Du har af mig faaet betingelserne for nu med nytte og frugt at kunne begynde paa arbeidet for uddannelse i en speciel retning.|Ragna Nielsen<ref name=Nielsen1891>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1891 | tittel = Nylænde | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881235_001?page=223 | side = 216, 316–320 }}</ref>}}