Redigerer Røde blodceller (avsnitt)

==Hos mennesker==
En typisk erytrocytt er [[mikrometer|6&ndash;8 µm]]. De er altså mye mindre enn de fleste cellene i kroppen. Hver erytrocytt inneholder om lag 270 millioner hemoglobinmolekyler.

Et voksent menneske har om lag 20-30 billioner erytrocytter. Dette er et tall med variasjoner; kvinner har mellom 4 og 5 millioner erytrocytter per mikroliter blod, menn har mellom 5 og 6 millioner. Antallet erytrocytter er anslagsvis likt antallet andre celler i kroppen, altså er rundt halvparten av menneskekroppens celler røde blodceller. Mennesker som lever i høyder der oksygentensjonen blir lav, har høyere konsentrasjon av røde blodceller. Dette er årsaken til at en del idrettsutøvere benytter seg av trening ved høydeopphold eller i såkalte høydehus.

Erytrocytter er langt vanligere enn andre partikler i blodet. I en mikroliter blod finnes til sammenligning 4&nbsp;000&ndash;11&nbsp;000 [[hvitt blodlegeme|hvite blodceller]] og 150&nbsp;000&ndash;400&nbsp;000 [[blodplate]]r. Til sammen ligger det om lag 3,5 gram [[jern]] i de røde blodcellene. Det er mer enn fem ganger så mye som i resten av kroppen.

Produksjonen av røde blodceller kalles [[erytropoese]]. De røde blodcellene blir til i den røde [[beinmarg]]en vi finner i flere av de store knoklene. Hos [[foster]] er det [[lever]]en som er det viktigste organet for produksjon av røde blodceller. Produksjonen blir økt av [[hormon]]et [[erytropoetin]] (EPO) som blant annet er benyttet til [[doping]] i idrett. En faktor som øker produksjonen er oksygentensjonen i lufta. Når lufttrykket synker, blir det mindre oksygen i lufta, selv om andelen fortsatt er 21 %. Det blir da flere erytrocytter i blodet. Dette kan en se på mennesker som bor høyt over havet, og på idrettsutøvere i [[høydehus]]. Medfødte hjertefeil, der deler av blodstrømmen kan gå utenfor lungene og gir [[cyanose]], har samme virkning.

Erytrocytter vokser opp på om lag sju dager, og lever i om lag 120 dager. Den gamle cella blåses opp til en ballong og sprekker, blir slukt av [[fagocytt]]er og ødelagt. Elementene erytrocytten består av, blir sluppet ut i blodet. Hoveddelen av de røde blodcellene blir brutt ned i leveren og milten. Hemgruppen blir skilt ut av kroppen som [[bilirubin]]. Det er dette som gir [[urin]] gul og [[avføring]] mørk brun farge.

De ulike [[blodtype]]ne hos mennesket kommer av variasjoner i [[glykoprotein]] på overflaten til de røde blodcellene.

Erytrocyttene kan skilles fra blodplasma ved [[sentrifuge]]ring. Dersom en [[blodgiver]] gir bare plasma, blir han tappet for fullblod, og de røde blodcellene blir sentrifugert fra, og ført tilbake med det samme. Ved bloddoping gjør idrettsutøvere det nesten på samme måte: De tapper seg for blod, og de røde blodcellene blir skilt ut og frosset ned (erytrocytter holder i fem uker ved ÷78&nbsp;°C). Så blir de injisert like før en konkurranse for å øke oksygenopptaket/-transporten. Dette er vanskelig å oppdage, og er farlig, siden kroppen tåler dårlig at blodet blir for tyktflytende (hyperviskøst). Faren er forbundet med en vesentlig økning i sjansen for at det skal oppstå blodpropp ([[trombe]]). Derfor er det ved distanseløp på ski satt en grense for deltakelse ved 18,5 g/dl hemoglobin i blodet. Hvis denne grensen overskrides, er det ikke nødvendigvis bloddoping, men kan for eksempel være et resultat av overdrevet høydetrening.