Redigerer Queen (avsnitt)

== Historie ==
=== [[Musikkåret 1968|1968]]&ndash;[[Musikkåret 1970|1970]] ===
Brian May og Roger Taylor spilte i et band kalt ''Smile'' med bassist/vokalist Tim Staffell. Mercury var Staffells romkamerat på ''[[Ealing Art College]]'', og fulgte med på ''Smile''s øvelser og konserter. På den tiden var Mercury vokalist i andre band, som ''Wreckage'' og ''Ibex''. Likevel bidro han med ideer om i hvilken retning ''Smile'' burde ta. Etter hvert fant Tim Staffell ut at ''Smile'' ikke gikk noen vei, og bestemte seg for å bli med i et band kalt ''Humpy Bong''. Mercury var rask til å steppe inn for Staffell, og de begynte å lete etter en bassist. En av de første var Barry Mitchell. Det var ikke før i [[Musikkåret 1971|1971]] at de fant John Deacon og begynte å øve til sin første plate, ''Queen''.

=== 1973–1979 ===
I [[Musikkåret 1973|1973]] utga Queen sin [[Queen (plate)|første plate]], oppkalt etter bandet. Den fikk ikke så mye oppmerksomhet, men ga dem en radiohit, «[[Keep Yourself Alive]]». Siden har den blitt ansett som en sterk førsteplate.

I  [[Musikkåret 1974|1974]] ble to album utgitt, først ''[[Queen II]]'' med hiten «[[Seven Seas of Rhye]]».  Plata var eksperimentell og fikk lite oppmerksomhet, men den kom inn på hitlistene i Storbritannia.

[[Fil:Hannover7909.jpg|thumb|[[Freddie Mercury]] under konsert i [[Hannover]] i [[Musikkåret 1979|1979]].{{Byline|Uwe Matezki}}]]

Gruppen var [[oppvarmingsband]] for [[Mott the Hoople]], og Queen måtte bryte turneen i USA fordi May ble syk.<ref>http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/859826/ 15:50 minutte5</ref>

Senere samme år ble ''[[Sheer Heart Attack]]'' utgitt. Plata ble veldig populær i Storbritannia og [[Europa]], og solgte til gull i [[USA]]. Den er overraskende bra sammensatt, og inneholder alt fra ballmusikk til tungmetall, som «[[Stone Cold Crazy]]» (en sang [[Metallica]] senere vant en [[Grammy]] for) og «[[Now I'm Here]]» (meget populær live-sang), ballader («[[Lily of the Valley]]»), [[ragtime]] («Bring Back That Leroy Brown»), og til og med [[Karibia|karibisk]] («Misfire»).

Platas mest populære låt var «[[Killer Queen]]», som kom til topp ti i [[Storbritannia]] og ble nummer 11 i [[USA]].

Om ''Sheer Heart Attack'' var populær, er det lite i forhold til [[Musikkåret 1975|1975]]-plata ''[[A Night at the Opera (plate)|A Night at the Opera]]''. Mange regner den som Queens beste noensinne (enkelte kaller den Queens ''[[Led Zeppelin]] IV''). Plata inkluderte flere store hits, ikke minst klassikeren «[[Bohemian Rhapsody]]». «Bohemian Rhapsody» hadde førsteplassen på britiske hitlister i ni uker, og slo dermed rekorden til [[Paul Anka]]s «Diana». I USA kom den til niendeplass, og da den ble gjenutgitt i sammenheng med filmen ''Wayne's World'', kom den ennå en gang på førsteplass i Storbritannia, og nådde andreplassen i USA. Plata inneholdt også «[[You're My Best Friend]]» (som nådde fjortendeplass i USA), en slags [[popmusikk|pop]]sang av en type Queen aldri hadde laget før. «[[I'm in Love With My Car]]» er en hardrock-låt skrevet av trommeslager Roger Taylor og er brukt i [[reklame]]r for [[Jaguar (bil)|Jaguar]].

Plata ble svært populær i Storbritannia, og solgte til trippel [[platina]] i USA.

Den neste plata toppet ikke ''[[A Night at the Opera (album)|A Night at the Opera]]''s salgstall, men var en slags søsterplate til den: ''[[A Day at the Races (album)|A Day at the Races]]''. Motivet på plateomslaget var nesten likt ''Opera''s, men fargene var inverterte. Det var planlagt å utgi de to sammen i en pakke, men de planene ble det ikke noe av.

De mest populære sangene fra denne plata var «[[Somebody to Love]]» og «[[Tie Your Mother Down]]». Førstnevnte var en rockeballade, der hundre [[overdubing]]er av Freddie Mercurys, Brian Mays og Roger Taylors vokaler ble lagt oppå hverandre for å etterligne et [[gospel]]kor. Sangen nådde elleveteplass i USA og andreplass i Storbritannia. «Tie Your Mother Down» var en typisk hardrockssang med et meget gjenkjennelig gitarriff som også viste frem Queens humoristiske sans.

[[Fil:Hannover7907.jpg|thumb|[[Brian May]], [[John Deacon]] under konsert i [[Hannover]] i [[Musikkåret 1979|1979]].{{Byline|Uwe Matezki}}]]

I [[Musikkåret 1977|1977]] ble ''[[News of the World (album)|News of the World]]'' gitt ut, et album som fikk en del kritikk i begynnelsen, men har blitt anerkjent i ettertid. Låtene på denne plata var skreddersydde for å bli fremført på konserter (og hadde dermed store effekter); suksesslåtene «[[We Will Rock You]]» og «[[We Are the Champions]]» var begge på denne plata, og det samme var nesten-punklåta «[[Sheer Heart Attack (sang)|Sheer Heart Attack]]» (som ikke må forveksles med plata som kom ut tre år tidligere). Denne sangen var muligens en inspirasjonskilde for [[Queens of the Stone Age]]s «Feelgood Hit of the Summer» som har et veldig liktlåtende gitarriff.{{Tr}}

I [[Musikkåret 1978|1978]] kom ''[[Jazz (album)|Jazz]]'' ut, ei plate som hadde hitsinglene «[[Fat Bottomed Girls]]» og «[[Bicycle Race]]». Plateomslaget var inspirert av et maleri av [[Berlinmuren]]. Andre viktige låter på plata var «Dead on Time», «Let Me Entertain You», «[[Don't Stop Me Now]]» og «Mustapha» av Mercury, som hadde en veldig [[Arabia|arabisk]] feel kombinert med heftige gitarriff.

Imidlertid var fansens respons på ''Jazz'' lunken, og Queen solgte dårligere enn vanlig. Derfor bestemte bandet seg for å ta «fri» i [[Musikkåret 1979|1979]], og i stedet fokusere på ei ny plate som skulle komme i [[Musikkåret 1980|1980]].

=== 1980–1989 ===
Queen begynte 1980-tallet med albumet ''[[The Game (plate)|The Game]]'', som skulle vise seg å bli den mestselgende plata deres (utenom ''Greatest Hits''). Plata inneholdt singelen «[[Crazy Little Thing Called Love]]», samt hiten «[[Another One Bites the Dust]]», en singel som ble utgitt i [[Musikkåret 1981|1981]] etter at [[Michael Jackson]] foreslo at den ville bli en stor hit. Sangen kombinerte Queens sans for rock med en funky minimalisme som resulterte i en diskofisert rockeklassiker. Den holdt førsteplassen i USA i fire uker, og solgte til firedobbel platina i USA. Plata inneholdt også to av Queens største ballader, «[[Play the Game]]» og fan-favoritten «[[Save Me]]», som begge ble hits i Storbritannia.

I [[Musikkåret 1980|1980]] kom [[lydspor]]et til filmen ''[[Lyn Gordon (film)|Flash Gordon]]''. Plata solgte dårlig, men viste fram Queen i et litt annet lys.

I [[Musikkåret 1981|1981]] samarbeidet Queen med [[David Bowie]] på singelen «[[Under Pressure]]». Singelen kom på førsteplass i Storbritannia. Dette var også året for utgivelsen av Queens ''Greatest Hits'', som bestod av hitlåter fra første del av Queens karrière.

«Another One Bites the Dust» ble en stor hit og Queen bestemte seg for å lage ei hel plate med disko- og funkinspirerte låter. Resultatet, som kom i [[Musikkåret 1982|1982]], var plata ''[[Hot Space]]'', som – rettferdig eller ikke – blir ansett av kritikere og fans som Queens dårligste. Plata var spesielt skuffende for hardrockfansen som hadde fulgt dem fra gjennombruddet på 1970-tallet. Høydepunkter fra  plata var «Under Pressure», og «Body Language» – en singel som bare fikk oppmerksomhet i USA og nådde en overraskende ellevteplass på hitlisten der.

[[Fil:Queen 1984 011.jpg|thumb|Konsert i [[Frankfurt am Main]] i [[Musikkåret 1984|1984]].{{Byline|Thomas Steffan}}]]

I [[Musikkåret 1984|1984]] ble albumet ''[[The Works]]'' utgitt. Albumet inneholdt blant annet låter som «[[Radio Ga Ga]]», «[[I Want to Break Free]]» (en sang som ble benyttet av den undertrykte venstresiden i [[Brasil]], og senere en del av [[Coca-Cola]]s reklamekampanje «C2»), og hardrockfavorittene «[[Hammer to Fall]]» (en kommentar til [[den kalde krigen]]) og «Tear It Up». Til tross for disse sangene solgte ikke plata så bra, noe som førte til spenninger i bandet, som igjen førte til at de for en tid gikk hver sin vei med soloprosjekter.

Så kom [[Musikkåret 1985|1985]] og veldedighetskonserten [[Live Aid]] der Queen ble bedt om å delta. Queen stjal showet fullstendig med sine energiske sanger og evne til å live opp publikummet.

Gjenopplivet av responsen fra Live Aid og økende platesalg, avsluttet Queen 1985 med singelen «[[One Vision]]», en gitarbasert sang som ble kreditert alle fire medlemmene i Queen, noe som var uvanlig i denne perioden. Sangen ble brukt i filmen «[[Iron Eagle]]».

[[Fil:Queenland 198501.jpg|thumb|Queen ved [[Rock in Rio]]-festivalen i [[Rio de Janeiro]] i [[Musikkåret 1985|1985]].{{Byline|Antônio Henrique Seligma}}]]

Tidlig i [[Musikkåret 1986|1986]] spilte de inn plata «[[A Kind of Magic]]», inspirert av [[Russell Mulcahy]]s film fra samme år, [[Highlander]]. Plata var veldig suksessfull, og hadde en rekke hits, foruten tittellåta, «[[Who Wants to Live Forever]]» og «[[Friends Will Be Friends]]».

Senere samme år gikk Queen på en [[turné]] som toppet seg på [[Wembley stadion]] i [[London]]. Under konserten kom Mercury med følgende ord: «You know something? There's been a lot of rumours lately, about a certain band called Queen. The rumours are that we're going to split up, what do you think»? Publikum roper «NO», og Mercury peker på rumpa si og sier: «They're talking from here! My apologies, but I say what I want. You can forget those rumours, we're going to stay together until we fucking we'll die, I assure you».

På denne turneen opptrådte hele Queen sammen for siste gang. De kunne ikke booke Wembley en tredje kveld, for det var booket allerede, men de klarte å få tak på [[Knebworth Park]]. Billettene ble utsolgt innen to timer, og over 120&nbsp;000 fans samlet seg i parken for å se en Queen-konsert en siste gang.

Etter å ha drevet med soloprosjekter på hver sin kant gjennom [[Musikkåret 1988|1988]] (blant annet Mercurys samarbeid med [[Montserrat Caballé]], «[[Barcelona (sang)|Barcelona]]»), ga Queen ut ''[[The Miracle]]'' i [[Musikkåret 1989|1989]]. Plata fortsatte i retningen bestemt av ''A Kind of Magic'' med en «polert» pop-rock-lyd og hits som «[[The Invisible Man]]», «[[The Miracle (sang)|The Miracle]]» og «[[Breakthru]]».

=== 1990–1999 ===
I [[Musikkåret 1991|1991]] begynte rykter å spre seg om at Mercury hadde aids. Selv [[tabloid]]blader over hele verden hadde nyheter om dette. Mercury nektet, men siden både han og de andre bandmedlemmene visste sannheten, bestemte de seg for å sette uoverensstemmelsene og konfliktene til side og lage éi plate til. Resultatet var ''[[Innuendo]]''. Høydepunkter i plata var tittellåta, til minne om [[Led Zeppelin]]s «[[Kashmir (sang)|Kashmir]]», hardrocksangen «[[Headlong]]»,  [[I'm Going Slightly Mad]], og sangene som man kanskje kan tillate seg å si virker framsynte, «[[The Show Must Go On]]» og «[[These Are the Days of Our Lives]]».

23. november [[Musikkåret 1991|1991]] innrømte Mercury i en uttalelse forberedt fra dødsleiet at han hadde aids. Mindre enn ett døgn etter uttalelsen døde han, 45 år gammel. Han hadde en privat begravelse, holdt i overensstemmelse med familiens zoroastriske tro.

Den 20. april [[Musikkåret 1992|1992]] ble [[Freddie Mercurys minnekonsert]] holdt på [[Wembley Stadium]]. Inntektene gikk til kampen mot aids, og musikere og band som [[Annie Lennox]], [[Roger Daltrey]], [[Guns N' Roses]], [[Def Leppard]], [[Zucchero]], [[David Bowie]], [[George Michael]], [[Steve Vai]], [[Elton John]], [[Metallica]] og [[Liza Minnelli]] opptrådte sammen med de gjenværende medlemmene av Queen.

Queen ble aldri oppløst, selv om den siste platen med nye sanger, ''[[Made in Heaven]]'', ble utgitt i [[Musikkåret 1995|1995]], sammensatt av studioinnspillinger fra før Mercury døde og noe materiale fra tidligere plater. Bandet opptrer fortsatt fra tid til annen, men uten bassist [[John Deacon]], noe som har resultert i prosjekter som «Queen & …» med forskjellige gjesteartister. Et hyllestalbum kom i 1997, kalt ''[[Dragon Attack]]'' etter en av Queens tidligere sanger, med blant andre [[James LaBrie]], [[Glenn Hughes]], [[Lemmy Kilmister]] og [[Jeff Scott Soto]].

=== 2000– ===
{{Utdypende artikkel|Queen + Paul Rodgers}}
[[Fil:Queen 2005 1010006.JPG|thumb|[[Paul Rodgers]] turnerte sammen med Queen i [[Musikkåret 2005|2005]].{{Byline|Thomas Steffan}}]]
I slutten av [[Musikkåret 2004|2004]] ble det kunngjort at Queen skulle gjenforenes og gå på turné i [[Musikkåret 2005|2005]], med [[Paul Rodgers]] i Freddie Mercurys sted. Paul Rodgers tok imidlertid ikke Mercurys plass i bandet, men var «gjesteartist». Turneen «2005 Queen + Paul Rodgers» besøkte [[Spania]], [[Italia]], [[Nederland]], [[Belgia]], [[Tyskland]], [[England]], [[Sveits]], [[Østerrike]], [[Tsjekkia]] og [[Sverige]], og inneholdt både klassiske Queen-låter og noen nye sanger av Paul Rodgers.