Redigerer Prost (avsnitt)

=== I dag ===
I [[Den norske kirke]] er prosten fra 21. mai 2012 ikke lenger [[embetsmann]] som utnevnes av [[Kongen]] i [[kirkelig statsråd]]. Tidligere var også [[sogneprest]] og residerende kapellan embetsmenn, men etter at departementet i [[1989]] overførte ansettelsesmyndigheten for prester til [[bispedømmeråd]]ene var det bare proster og biskoper som fram til 2012 var statlige embetsmenn i Den norske kirke. Fra grunnlovsendringen av 21. mai 2012 utnevnes alle prester, inkludert biskoper og proster, av kirkens egne organer. 

Den norske kirke er delt inn i 95 prostier (pr. 2022). Feltpresttjenesten i Forsvaret er organisert som et prosti ledet av feltprosten, og døvepresttjenesten er et prosti ledet av døveprosten. Begge disse prostiene er lagt under tilsyn fra [[Oslo biskop]]. Tidligere var prosten vanligvis også [[sogneprest]] knyttet til et lokalt sogn, men etter ny tjenesteordning for proster er prosten først og fremst leder av prestetjenesten i prostiet. [[Biskop]]en er prostens overordnede og bestemmer hva slags menighetstjeneste prosten skal ha. Prost i et prosti med domkirke er [[domprost]]. Domprosten er biskopens faste vikar. Prosten er nærmeste overordnede for prostiets sogneprester og prostiprester. Prosten skal bistå ansatte og kirkelige organer med faglig veiledning, råd og støtte. Prosten skal sørge for nødvendig samordning mellom prestetjenesten og de kirkelige rådenes virksomhet. Prostene er tillagt en rekke konkrete oppgaver. I henhold til [[Kirkeloven]]s § 22 kan det opprettes et prostiråd i hvert prosti.