Redigerer Proskynesis (avsnitt)

== Anvendelser ==
Dette kan ha ført til at noen grekere trodde at perserne tilba sin konge, som var den eneste perseren som fikk proskynesis fra alle, og andre misforståelser førte til mistolkninger som skapte kulturelle konflikter. Den er kjent at [[Aleksander den store]] foreslo denne skikken som en del av sin politikk for å forene persisk og gresk kultur, men han klarte ikke å få aksept blant sine greske ledsagere (et eksempel kan bli funnet hos hoffhistorikeren [[Kallisthenes]]), og til sist insisterte ikke Aleksander på praksisen.

Den romerske keiser [[Diokletian]] (284-305 e.Kr.) er vanligvis antatt å ha vært den sin innførte praksisen i [[Romerriket]], noe som utgjorde et brudd med tidligere praksis under [[Principatet]] (den første perioden av Romerriket, 27 f.Kr. – 284 e.Kr.), som bevarte formen, om enn ikke hensikten, av et [[Den romerske republikk|republikansk styre]]. Imidlertid er det en del antydninger om at en mer uformell utgave av proskynesis allerede var praktisert ved hoffet til [[Septimius Severus]].<ref> Kolb, Frank (2001): ''Herrscherideologie in der Spätantike'', Berlin. [http://bmcr.brynmawr.edu/2002/2002-07-02.html Omtale av Chris Epplett] i ''Bryn Mawr Classical Review'', 2002.</ref> Den politiske årsaken for denne endringen var å opphøye keiserens rolle fra å være «første borger» til en hersker ikke av denne verden, guddommeliggjort, adskilt fra sine undersåtter, således også redusere sannsynligheten av et vellykket opprør, noe som hadde plaget riket de siste femti årene.

Tilsvarende ble keiseren ikke lenger hyllet som «Imp(erator)» på mynter. Denne tittelen hadde betydningen «feltherre». Isteden ble han hyllet som «D(ominus) N(oster)», det vil si «Vår Herre». Da keiser [[Konstantin den store]] gjorde [[kristendom]]men til statsreligion ble proskynesis en del av et utarbeidet, detaljert ritual hvor keiseren ble Guds stedfortredende regent på Jorden. Oppsvulminger av titler påvirket også andre ledende posisjoner i riket. Både [[Justinian I den store]] og hans hustru [[Teodora I]] insisterte både en ekstrem form for proskynesis, selv fra medlemmene i [[Det romerske senatet|senatet]]. For dette ble de anklaget av historikeren [[Prokopios]] i hans ''Hemmelige historie''.<ref> Prokopios: ''Hemmelige historie'', 30, 21-30.</ref>

En anekdote er knyttet til [[Saint-Clair-sur-Epte-traktaten]] i 911 hvor norrøne [[Rollo av Normandie|Rollo]] skulle bli den franske kongens vasall. Det siste punktet ble komplisert da Rollo nektet å knele foran kongen og kysse hans fot. Det ble diskutert og man kom fram til et kompromiss: Rollo grep kongen fot, men uten å knele, men han var så høy at da han løftet armen mistet kongen balansen og falt bakover.<ref>Holden, A.J. (1970): ''Le Roman de Rou de Wace''. Paris: Éditions A.J. Picard. s. 54; linjene 1147–1156.</ref>