Redigerer Projektiv geometri (avsnitt)

===Renessansen===
[[Fil:Masaccio 003.jpg|thumb|[[Masaccio]], ''Den Hellige Treenighet'', 1427. [[Santa Maria Novella (Firenze)|Santa Maria Novella]] i [[Firenze]].]]

Utviklingen av projektiv geometri er tett knyttet til forståelsen av [[perspektiv]]et i bildende kunst. Allerede på 1300-tallet prøvde  den italienske maler [[Giotto]] å gi noen av sine bilder en viss dypde uten at det i dag ser særlig overbevisende ut. Men hundre år senere ble denne kunsten bedre mestret etter at den italienske arkitekten [[Filippo Brunelleschi]] hadde mer systematisk undersøkt hvordan en perspektivisk fremstilling kunne gjøres mest mulig naturtro.
Denne forståelsen ble videre bearbeidet av hans venn og kollega [[Leon Battista Alberti]] som i 1436 presenterte den nye innsikten i verket ''Trattato della pittura'' og omtales i dag som [[sentralperspektiv]]. I de følgende årene fikk det stor betydning for utviklingen av [[renessansen|renessansekunsten]].

En av de første malerne som gjorde bruk av disse nye idéene var [[Masaccio]], som fremstilte flere malerier med et tydelig dybdeperspektiv og forsvinningspunkt. Dette ble raskt benyttet av de fleste andre malere og videre undersøkt av [[Piero della Francesca]] i hans verk ''De prospectiva pingendi'' fra siste halvdel av 1400-tallet.  Noe tid senere ble [[Albrecht Dürer]]  kjent med perpektivtegning på en reise i Italia og utga i 1525 sin forståelse av denne som en del av  skriftsamlingen ''Underweysung der Messung mit dem Zirkel und Richtscheyt''  som gjorde denne lærdommen kjent i Nord-Europa.