Redigerer Priamos (avsnitt)

== Trojanerkrigen ==
[[Fil:Felice Giani 001.jpg|thumb|left|upright|Priamos' ber på sin knær for sin døde sønn (utsnitt)]]
[[Fil:Amphora death Priam Louvre F222.jpg|thumb|Priamos' drepes, svartfigurmaleri på [[amfora]], ca. 520–510 f.Kr.]]
[[Trojakrigen]], som er emnet for [[Homer]]s [[epos]] ''[[Iliaden]]'', ble utløst ved at Priamos' sønn [[Paris (mytologi)|Paris]] tok «[[Helena|den skjønne Helene]]» fra hennes ektemann [[Menelaos]], kongen av [[Sparta]]. Krigen er en av de aller viktigste hendelser i [[gresk mytologi]], fordi ulike guder deltar på begge sider av de stridende. Grunnet sin høye alder deltar Priamos selv ikke i krigen, men hans eldste sønn [[Hektor]] er en av de store heltene. Kun [[Akilles]] på grekernes side er hans like.

Homer framstiller krigen som om de fleste fotsoldatene knapt deltok, mens [[aristokrat]]ene utkjempet [[duell|tvekamper]]. Da Hektor til sist ble drept av Akilles, behandlet den greske helten sin døde fiende uten respekt, slepte det etter sin stridsvogn runde etter runde langs bymuren, og nektet å overlate det til trojanerne for passende begravelse. Zevs sendte gudenes sendebud [[Hermes]] for å følge den aldrende Priamos på hans vandring inn i grekernes leir. Gråtkvalt ba Priamos den harde Akilles om å føle medlidenhet med en far som ønsket å begrave sin sønn: «''... eller kanskje den hårde Akilles alt har hugget i stykker hans lik og lagt det for hunder.''»<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 24, 409, s. 423 i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980</ref> Han minnet ham på Akilles' egen far [[Pelevs]], bror av [[Telamon]] som var Priamos' egen svigersønn. Han kysset Akilles' hender og tryglet ham om å vise nåde:
:''«Ynk meg, Akilles, og gjør det i sky av gudenes vrede.
:''Tenk på din far. Enn mere enn han fortjener jeg medynk
:''Ennu har aldri en mann som har mistet sin sønn, måtte tåle
:''likesom jeg å føre hans banemanns hånd til sin [[lepper|lebe]].''»<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 24, 503-506, s. 425 i P. Østbyes oversettelse, Oslo 1980</ref>

Ingen annen viser slik oppførsel i ''[[Iliaden]]'' eller ''[[Odysseen]]'', og Homer lar Priamos selv være klar over at hans handlinger er enestående, at han kysser hendene til sin sønns drapsmann, og han oppfatter at selv Akilles innser det særegne, og at virkningen er umiddelbar. Akilles gir fra seg den døde Hektor.<ref>Schuman, Sharon (2013): [http://books.google.no/books?id=i5JlAgAAQBAJ&pg=PA29&lpg=PA29&dq=%22I+have+endured+what+no+one+on+earth+has+ever+done+before+%E2%80%94+I+put+my+lips+to+the+hands+of+the+man+who+killed+my+son.%22&source=bl&ots=BbzTGgM1-K&sig=k0s53tSJ-JGbn5qmyr1BJs_pZKM&hl=no&sa=X&ei=FTNxVMfKNOK9ygPZwoDYBg&ved=0CCEQ6AEwAw#v=onepage&q=%22I%20have%20endured%20what%20no%20one%20on%20earth%20has%20ever%20done%20before%20%E2%80%94%20I%20put%20my%20lips%20to%20the%20hands%20of%20the%20man%20who%20killed%20my%20son.%22&f=false ''Freedom and Dialogue in a Polarized World''], Rowman & Littlefield, s. 29</ref> Partene blir enige om en midlertidig [[våpenhvile]], og Akilles lar Priamos holde en ærefull begravelse for sin døde sønn og arrangere gravleker. Han avlegger løfte at ingen greker vil drive krig i 11 dager, men på den tolvte vil ingen bli spart.
[[Fil:Lefebvre La mort de Priam.JPG|thumb|Priamos' død, maleri av Jules Joseph Lefebvre, 1861.]]